De siste årene har foreldre i Sør-Trøndelag politianmeldt 19 tilfeller av ulovlig barnebortføring, opplyser politioverbetjent Erik Støland ved Sør-Trøndelag politidistrikt.
I Stavanger og Bergen er tallene henholdsvis 35 og 54 i samme periode.
En barnebortføring er når et barn blir tatt ulovlig ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til den gjenværende forelderen. Som oftest skjer dette når foreldrene kommer fra forskjellige land og etter et samlivsbrudd. Det regnes også som barnebortføring når den ene forelderen holder barnet ulovlig tilbake i utlandet, for eksempel etter en ferie.
Komplisert
– Dette er svært kompliserte og ressurskrevende saker, sier Edvin Gard, leder for etterforskningsavsnittet ved Stavanger politistasjon.
– Det er sterke følelser inne i bildet, det er svært steile fronter, og det kan være vanskelig å vite hva som egentlig har skjedd og hvordan situasjonen er i dag. Av og til er det beskyldninger om vold eller rusmisbruk, kanskje uten at det er sant.
Handle raskt
Dersom en bortføring til utlandet allerede har skjedd, må den gjenværende forelderen handle raskt.
– Det er veldig viktig at politiet varsles med én gang. Da kan vi kanskje klare å stanse vedkommende på veien, sier Gard.
Men også dersom bortføreren har kommet seg ut av landet med barnet eller barna, er det viktig å sette i gang prosessen raskt. Haag-konvensjonen om barnebortføringer har en spesiell tidsfrist på 100 dager. Det er mye mindre saksbehandling dersom tilbakeføringen kan skje før det har gått 100 dager etter bortføringen.
Klarlegge fakta
– Det første vi i politiet gjør når vi mottar en slik anmeldelse, er å undersøke om det dreier seg om en barnebortføring i lovens forstand. Et viktig krav er at den gjenværende forelderen har foreldreretten enten alene eller sammen med den andre, sier Gard. Et annet krav er at barnet er bosatt i Norge.
Når det formelle er på plass, kan politiet eventuelt etterlyse den som har bortført barnet gjennom Interpol. Men ofte er en slik etterlysning forgjeves. Den som har bortført barnet, blir ikke utlevert til Norge fra sitt eget land.
Ofte starter da en lang og slitsom prosess med reiser, forhandlinger, rettssaker, advokater, uttallige brev og mye sorg.
Forebygge
– Det er selvfølgelig utrolig viktig å forebygge barnebortføringene, sier Gard.
– Dersom en av foreldrene har mistanke om at dette kan skje, bør politiet varsles.
– Men hva kan dere gjøre for å forhindre det?
– Ved akutte tilfeller kan en domstol regulere samværsretten og for eksempel bestemme at det skal skje under tilsyn av andre. Det er også mulig å inndra passet til den voksne eller barnet.
Gard synes det er vanskelig å gi generelle råd. Det å mistenke den andre forelderen kan i seg selv øke konfliktnivået. Samtidig skal man ikke være naiv.
– Her må hver enkelt kjenne på den indre følelsen. Hvis man frykter at barnet skal bli bortført, skal man være spesielt oppmerksom på endringer rundt barnet. Blir barnehageplassen sagt opp? Får barnet nytt pass? Planlegges det en lengre ferietur til utlandet? Blir dagligdagse rutiner endret?
Kan gå bra
Men selv om barnet ditt er bortført til utlandet, er det fortsatt håp. Det finnes regler og et system for slike saker – og ofte ender det godt til slutt.
– Men i mitt hode er det alltid et håp, sier Edvin Gard. Selv om alt kan virke svart, kan det til slutt ende med at barnet kommer hjem.
