- Nettopp det å kunne gjøre en forskjell er selve drivkraften i det vi holder på med i Norske Redningshunder.

Det sier Anna Lian, som er styreleder i det nystiftede Røros Lag av Norske Redningshunder, som så dagens lys så sent som 3. mars.

- Laget har så langt 15 medlemmer med til sammen fem godkjente redningshunder og ytterligere seks hunder under opplæring, sier hun.

Masse tid og penger

Vi møter henne sammen med instruktør og assisterende beredskapsleder Anne Kathrine Dille og Nina Grenness, som er hundefører med fersk godkjenning som lavineekvipasje.

De tre damene forteller at man nærmest må ha det som livsstil dersom man skal drive med redningshunder. Det koster enorme mengder tid til trening og kursing.

Så rent billig er det heller ikke: Privat må en regne med å bruke minst 100 000 (!) kroner for å få frem en godkjent redningshund og skaffe seg alt av utstyr og klær som hører med i oppsettingen av en redningsekvipasje.

Strenge krav

- Du må minst regne med to–tre års trening, litt avhengig egen erfaring. Hunder i alle aldre kan delta på ulike kurs, samlinger, treninger o.s.v. For å bli godkjent og kunne delta i aksjoner må hunden være minst to år gammel, og som nybegynner må du være forberedt på at det kan ta opptil fire år før du selv og hunden kan nok til å bestå den endelige godkjenningsprøven, sier Anna Lian.

Godkjenning av f.eks. en lavineekvipasje forutsetter at man innen 30 minutter skal finne inntil tre personer som er «tatt» av snøskred. Søket skal gjennomføres så taktisk og effektivt som mulig for å redde liv, samtidig som man ivaretar egen sikkerhet, sørger for varsling, fremskaffer tilgjengelige opplysninger, organiserer hjelpemannskaper og tar rollen som operativ leder.

En ukes testing

- Du må være villig til å bruke av både ferie og fritid for å oppnå en godkjenning. Jeg og schæfertispa mi, Ylla (4), var nylig en hel uke i traktene Filefjell og Tyin. Vi ble testet ute i all slags vær, i teori og i krisemestring, før lavinegodkjenningen var på plass, sier Nina Grenness.

Hun legger til at det å delta i en beredskapsordning også krever en sterk interesse og en indre drivkraft, selv om ordningen i utgangspunktet er frivillig.

Alltid beredt

- I beredskapsordningen må vi alltid være beredt til å rykke ut, enten det gjelder ettersøk av savnede, søk i skredområder eller i forbindelse med større katastrofer, avhengig av hvilke oppdrag den enkelte hundeekvipasjen er godkjent for, sier Anne Kathrine Dille.

Den landsdekkende beredskapsordningen inngår som del av et samarbeid med politiet og hovedredningssentralene. Ved behov rekvirerer hovedredningssentralene, og noen ganger også politiet, redningshelikopter eller ambulansehelikopter til transport av hundeekvipasjer i forbindelse med nødssituasjoner.

Forsiktighet viktigst

Selv har Dille to godkjente redningshunder. Malinois-tispa Bris (6) har alle sertifikatene og jaktcockeren Garmin (3), som er godkjent for ettersøk og lavine. Sammen med Bris kan hun nå også stille for Norske Redningshunder i internasjonale redningsaksjoner bl.a. i forbindelse med jordskjelv.

- Nå står påsken for døren, og vi er forberedt på å bli tilkalt dersom det skulle oppstå situasjoner hvor våre tjenester trengs. Men vi oppfordrer selvsagt alle til å være forsiktige i påskefjellet. Det er det viktigste. La heller være enn å ta en skitur eller følge en bestemt rute dersom du er det minste i tvil om sikkerheten, sier Anne Kathrine Dille.

- De er selve ryggraden

– De frivillige organisasjonene er en helt avgjørende del av norsk redningstjeneste og utgjør selve ryggraden i redningsarbeidet.

Det sier redningsinspektør og operativ lever ved Hovedredningssentralen Sør-Norge, Stein Solberg, til Adresseavisen.

Involvert 2600 ganger i fjor

- De frivillige organisasjonene gjør det fysiske arbeidet ute i felten. De utgjør ingen fast styrke, men det skjer svært sjelden at vi ikke greier å etablere en innsats ved hjelp av organisasjonene, sier Solberg.

HRS Sør-Norge i fjor hadde ca. 2600 henvendelser hvor de frivillige organisasjonene var involvert, og at f.eks. Norske Redningshunder var involvert i 460 av dem.

Solberg forteller at Redningsskøyta er den store aktøren på sjøredningssiden. Redningssentralene har kontakt med de fleste organisasjonene gjennom de frivillige organisasjonenes redningsfaglige forum (FORF) og bruker dem i stor grad.

- De stiller alltid opp

- I påsken er spesielt beredskapen viktig for de frivillige redningsorganisasjonene. Det er da de får synliggjort sin egen organisasjon og hva de står for, sier Stein Solberg.

Seksjonsleder Tryggve Duun ved operasjonssentralen i Sør-Trøndelag politidistrikt gir også en uforbeholden attest til de frivillige organisasjonene:

- Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært vanskelig å få all den hjelp vi måtte trenge fra de frivillige. De stiller alltid opp, sier han.

Store hjelperessurser

Duun forteller at det er hovedredningssentralene som først og fremst disponerer de tilgjengelige redningsressursene, fra rednings- og ambulansehelikoptre til redningshunder, hjelpekorps og andre frivillige lag og organisasjoner.

- Gjennom dem har vi tilgang til veldig store hjelperessurser når det oppstår nødssituasjoner som krever innsats for å berge liv. I forbindelse med påsken er det også god tradisjon for at de frivillige organisasjonene er på plass i alle viktige fjellområder med egne vakt- og beredskapsordninger, sier Tryggve Duun.

Nina Grenness og schæfertispa Ylla er nylig godkjent som ekvipasje for redningsarbeid i forbindelse med laviner. Foto: Geir Tønset
Statig trening er en del av hverdagen for redningshundene. Her markerer Ylla ved en person hun har funnet. Foto: Geir Tønset