Nærmere 40 trønderske områder med granskog er vernet på initiativ fra skogeierne selv.

– Vernet har skjedd uten konflikter, sier næringspolitisk rådgiver Kenneth Svensson i interesseorganisasjonen Allskog.

Også WWF-Norge er fornøyd.

– I dag er det en fryd å jobbe med skogvern. Det er så og si totalt uten konflikt sammenlignet med 1990- og 2000-tallet. Da var det demonstrasjoner mot hogst og store konflikter mellom skogeiere og naturvernere, sier skogbiolog og rådgiver Trude Myhre i WWF-Norge.

Ordningen med frivillig vern ble innført fra 2004. Nå er det skogeierne som selv tilbyr områder for vern mot erstatning fra staten. Før var det staten som tok initiativet og styrte prosessen.

Bevarer naturmangfold

I Sør-Trøndelag har Fylkesmannen startet forberedelser til vern av to nye skogområder. Homla i Malvik og Tangvolla i Klæbu og Selbu er privat eid, og grunneierne tilbyr frivillig vern. I områdene er det påvist flere rødlistede arter av blant annet lav, og deler er kystgranskog.

– Jeg regner med at det kan fattes vedtak om vern i desember, sier seniorrådgiver Jan Erik Andersen ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen.

Tidkrevende prosess

Den tradisjonelt tidkrevende verneprosessen er avløst av en raskere, rimeligere og mer effektiv saksgang. Mye av jobben var gjort da Homla og Tangvolla havnet på Fylkesmannens bord.

– Allskog, en representant for staten og grunneierne har forhandlet frem forslag til blant annet avgrensning, verneregler og erstatning. Nå tar vi over og kjører den formelle prosesen i mål med høringer og eventuelle justeringer, sier Andersen.

Allskog har bistått mange skogeiere med frivillig vern i Møre og Romsdal, Trøndelags-fylkene og Nordland.

– Interesssen er økende. Det er et jevnt tilsig av skogeiere som ønsker informasjon om ordningen, og vil ha skog vurdert. For at vi skal gå videre, må områdene blant annet ha dokumenterte miljøverdier på minst regionalt nivå. Slike verdier oppdages ofte gjennom miljøregistreringene i skogbruksplanleggingen. Myndigheten driver også miljøkartlegging som har gjort skogeierne oppmerksomme på slike verdier, sier Kenneth Svensson.

Utsiktene til raskere og høyere erstatning har også bidratt til å øke interessen for frivillig vern.

– Tidligere kunne mye av erstatningen til skogeierne gå med til å dekke advokathjelp og dyre rettsprosesser. Vernet har også blitt rimeligere for samfunnet, og vi får mer vern for pengene, sier Svensson.

Ti prosent frivillig

I Sør-Trøndelag ligger bare ti prosent av den vernede skogen på områder opprettet gjennom frivillig vern. Jan Erik Andersen mener likevel vernet har fungert godt, og tror flere områder vil komme til.

– Vi har sikret et bredt spekter av skogtyper med høy verneverdi. Jeg tviler på at disse områdene ville ha blitt vernet med den gamle ordningen. Det var et uholdbart høyt konfliktnivå, sier han.

Trude Myhre mener det frivillige skogvernet åpner unike muligheter til økt satsing på konfliktfritt skogvern. Årets bevilgning på ca. 330 millioner kroner må økes kraftig, mener hum.

– For å nå målet om ti prosent skogvern innen 2020, må miljøminister Tine Sundtoft bevilge en årlig skogvernmilliard. Verneprosesen trenger stabile bevilgninger og minst tre års forutsigbarhet, derfor må det sikres tilstrekkelige bevilgninger i årene fremover. Sundtoft og Miljødirektoratet må også bli flinkere til å bestille skogtyper de ønsker vern av, fremfor å kun ta mot det skogeierne ønsker å verne, sier Myhre.

- En utstrakt hånd

– Interessen for frivillig skogvern er spesielt stor i Midt-Norge, sier skogeier Jens Nicolai Jenssen.

Han er leder for skogeierlaget i Malvik, der et cirka 1200 dekar stort område langs elva Homla er aktuelt for frivillig vern.

– Dette er en utstrakt hånd fra skogeierne for å imøtekomme storsamfunnets krav til vern. Under en registrering langs elva for noen år siden ble det oppdaget flere svært sjeldne arter. Tilbudet om frivillig vern kom som en naturlig konsekvens av dette. Homla er en unik elvedal, sier Jenssen.

Homla er det ene av to skogområder som kan bli frivillig vernet i Sør-Trøndelag i år. Det andre, Tangvolla i Klæbu og Selbu, er 5480 dekar stort. Fylkesmannen startet nylig den formelle verneprosessen.

– Måten skogvernet ble gjennomført på tidligere, innbød ikke til dialog. Prosessen ble opplevd som et tvangsvern der skogeieren ble satt på sidelinjen. Ikke sjelden endte det med evigvarende rettssaker. Med dagens ordning er både naturvernet og skogeierne vinnere. Tilfanget av områder som tilbys for vern har høye naturkvaliteter, det er ikke glissen fjellskog som bys frem, sier Jenssen.

– Men skogeierne må ha stor sikkerhet for at kompensasjonen ivaretar fremtidig tap av innteksmuligheter for eiendommen. Det økonomiske er helt avgjørende dersom skogeieren vil inngå avtale om frivillig vern, sier han.

I Homla-området er det mye granskog, med innslag av løvtrær. Det er funnet rødlistede lavarter rundt fossene. Største grunneier er Meraker Brug. Også i Tangvolla sør for Selbusjøen er det mange rødlistede arter.