Tallet viser at det har vært en stor økning i forbruket på hyttene i Oppdal de siste 15 årene. I 1999 lå forbruket på 29 700 pr. hytte, mens i 2008 lå forbruket på 62 456 kroner pr. fritidsbolig. Nå er den på nærmere 100 000 kroner i året pr. fritidsbolig.

Dette kommer fram i en omfattende undersøkelse som EasyFact/Nasjonalparken næringshage har gjennomført i Oppdal i tidsrommet 19. til 30. mars. 689 utenbygds hytteeiere er spurt i undersøkelsen, som viser tendenser også for andre hyttekommuner.

– Svært fornøyde

Investeringen i selve eiendommen og fritidsboligen er ikke med i dette tallet, men vanlig vedlikehold, enklere oppussing, strømutgifter, kommunale avgifter, eiendomsskatt samt all handel og kjøp av tjenester i kommunen er med i tallet.

– Oppdal har som hyttekommune all grunn til å være stolt ettersom de har så mange fornøyde hytteinnbyggere. Fritidsboligeierne har mye å velge mellom – og både de som skal på tur for turens del og de som er på tur for å plukke bær eller jakte, virker meget fornøyde ut fra undersøkelsen, sier markedsanalaytiker Bjørn-Erik Øye ved Prognosesenteret til Adresseavisen.

Hytteinnbyggerne i Oppdal bruker hytta like mye som folk i andre store hyttekommunee, i underkant av 60 døgn i året, men i Oppdal bruker de mer penger, ifølge hytteundersøkelsen.

– 80 000 kroner i forbruk i året i pr. hytte er det høyeste tallet jeg har hørt før denne undersøkelsen. Gjennomsnittshytta i Oppdal er over 20 år, og da kan det være at det er en del oppussing. Og nordmenns folkehobby er jo å pusse opp, og det drar muligens tallene opp, sier Øye.

Gir 180 årsverk

– Jeg hadde ikke forventet en så stor økning i forbruket fra 2008 til 2015, men Oppdal topper handelstoppen i Midt-Norge år etter år, så det er åpenbart Oppdal som handelssted står seg godt, sier Bård Jystad ved Nasjonalparken næringshage. Han understreker at undersøkelsen viser at hytteinnbyggerne er verdifulle. Hyttefolket i Oppdal legger igjen 296 millioner kroner i året, noe som gir 180 lokale årsverk. I tillegg kommer 85-100 årsverk i bygg- og anleggsnæringen i kommunen og i nabokommunene. Aktiviten i den største hyttekommunen nordenfjells gir ringvirkninger også utenfor Oppdals grenser, kanskje ikke minst i Rennbu og spesielt i Nerskogen-området.

– Fritidsinnbyggerne legger igjen mye penger, men foruten det økonomiske skaper de også et større mangfold. Det gjør at vi rekker ikke å bli sidrumpa i hyttekommuner, selv om vi ligger langt unna byene, fortsetter Jystad. Han mener undersøkelsen underbygger at hytteveksten har vært den mest positive motoren i Oppdal de siste 15-20 årene.

Upopulær eiendomsskatt

Naturen og oppevelsene i naturen, som godt preparerte skiøyper, er i særklasse det mest positive i Oppdal, mener hytteinnbyggerne. Et godt varehandeltilbud med vide åpningstider, er også viktig.

– Det har jeg aldri før lest i noen undersøkelse at hytteinnbyggerne tar fram som noe positivt. Men det betyr kanskje at Oppdal har fått til et såpass bredt og godt tilbud at det oppleves som noe unikt, viktig og bra. Og ingen bruker mer penger enn fornøyde folk, poengterer Øye.

Eiendomskatten, renovasjonsavgifta og fortetting av hytteområder er det hytteeierne liker minst ved å være hytteinnbygger i Oppdal.

– Kommunen må synliggjøre hva hyttefolket får igjen gjennom eiendomsskatten - og de må aldri gå i den fella at de ser på hytteinnbyggere bare som en inntektskilde. Det er noe av det verste som kan skje en hyttekommune, advarer Øye.

– Tusenlappene går kvikt unna

–  Vi handler fort for en tusenlapp bare i dagligvarer hver helg vi er på hytta. Nå i påska blir det mange ganger så mye.

Vi treffer Kåre Skånøy og Jostein Lund fra Trondheim mens de står utenfor og venter på sine ektefeller, som er innom vinmonopolet  som siste ærend før dagens handletur er ferdig.

Er blitt lokalpatrioter

De er gamle arbeidskolleger og mangeårige hyttenaboer i Rugldalen i Røros, og forteller at de gjerne kjøper det aller meste av alt de trenger lokalt på Røros, både av dagligvarer, byggevarer og alt mulig annet som må til for å nyte hyttelivet.

– Vi er blitt mer og mer lokalpatriotisk med årene, og det hører med til sjeldenhetene at vi handler med oss det vi skal ha på hytta før vi reiser fra Trondheim, sier Kåre Skånøy.

Bruker store summer

Han og kona Greta bygde sin hytte allerede i 1975, mens Jostein og Marit ble deres hyttenaboer i 1981. De er ofte sammen på hyttetur, og forteller at de hvert år starter hyttesesongen med Rørosmartnan i februar.

– Deretter tilbringer vi mer eller mindre hver helg og alt av ferie på hytta helt fram til oktober, forteller de to mennene.

De anslår at de hver for seg har årlige, faste utgifter på 15 000–20 000 kroner på hytta, i form av kommunale avgifter, eiendomsskatt, forsikringer, vedlikehold, strøm, ved, snøbrøyting o.s.v.

Bidrar til lokalt mangfold

– Vi kjøper stort sett alt av byggevarer og utstyr lokalt når noe skal gjøres – og det er stadig noe som skal gjøres, sier Jostein.

Greta og Marit kommer til, og utdyper med at de også bruker en god del penger på kulturelle tilbud og ulike arrangementer på Røros.

– Vi tror nok at vi hyttebeboere kan ta en del av æren for at det er så mange butikker med bra vareutvalg og så mange andre tilbud av ulike slag på Røros. Uten en så stor hyttebefolkning hadde nok mye sett en del annerledes ut her, sier de to damene.

– Høyaktuell undersøkelse

– Det er veldig aktuelt for Røros kommune å kontakte Oppdal Næringshus om muligheten for å gjøre en tilsvarende hytteundersøkelse her.

Det sier rådmann Jon Ola Kroken i en kommentar til den ferske undersøkelsen som nå foreligger om de økonomiske ringvirkningene rundt Oppdals 3386 hytter.

Ikke gjort siden 1991

Kroken forteller at Røros er overmoden for en ny undersøkelse av denne typen, siden det «ferskeste» innsynet man har stammer fra en undersøkelse som ble gjort helt tilbake i 1991.

– Den gangen ble det sendt ut spørreskjema til samtlige hytteeiere i Røros (2300), Os (700) og Holtålen (900). Undersøkelsen viste bl.a. at det gjennomsnittlige årsforbruket i forbindelse med ordinær bruk av fritidshusene i Røros allerede da utgjorde 20000 kroner lokalt i kommunen, sier Kroken.

Brukte mye penger lokalt

Han forteller at dette beløpet inkluderte både kommunale avgifter, kjøp av lokale tjenester, varehandel og bruk av lokale fritids- og kulturtilbud. Utgifter til hyttebygging, byggevarer, vedlikehold og restaurering kom i tillegg. I Os og Holtålen var de tilsvarende tallene henholdsvis 24000 og 16000 kroner.

– Vi fant også ut at hyttene i Røros ble brukt i gjennomsnittlig 50 døgn i året. Vi fikk kartlagt hytteeiernes egen bruk av hyttene og antall døgn med gjester, hyttenes standard og en lang rekke andre forhold, sier han.

– Kan gi viktig informasjon

Undersøkelsen fra 1991 ble gjennomført i regi av daværende Røros Reiseliv, og Kroken mener at det egentlig er på høy tid å få gjennomført en ny og lignende undersøkelse.

– Det vil kunne gi oss viktig informasjon om dagens situasjon, slik at det f.eks. kan legges til rette for tilbud som hyttebefolkningen etterspør og som vertskommunen også vil ha nytte av. Finansieringen av en slik undersøkelse er et eget kapitel, der jeg vil mene at ikke minst reiselivet og handelsnæringen bør være interessert i å bidra, sier Jon Ola Kroken.

Rådmann Jon Ola Kroken i Røros sier at det er høyaktuelt for kommunen å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse som den i Oppdal. Foto: Geir Tønset
Bård Jystad i Nasjonalparken Næringshage mener at den nye hytteundersøkelsen i Oppdal understreker hvor verdifulle hytteinnbyggerne er. Foto: Tommy Fossum