- Barnepsykiatri og barnevern er to vidt forskjellige verdener i Norge. Det er to forskjellige lovverk, fagfolk med ulike utdannelser og forskjellige fagtradisjoner.
Det sier avdelingsoverlege og barnepsykiater Jan Egil Wold ved Sykehuset Levanger.
Drøye fire måneder etter at «Akutten i Nord-Trøndelag» ble til, har seks barn fra ti til 18 år fått hjelp som følge av samarbeid mellom fagfolk fra barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), Bufetat og barnevernet.
Bekymringsmeldinger
Tre av fire barn på barnevernsinstitusjoner har psykiske lidelser, ifølge tall fra Helsedirektoratet. For sju år siden tok Sykehuset Levanger egen opptelling av antallet akuttinnlagte barn i psykisk helsevern, som hadde barnevernstiltak eller som det ble sendt bekymringsmelding om til barnevernet.
- Slik var det i 77 prosent av tilfellene. Vi skjønte at vi måtte samarbeide tettere, sier Reid Henstein, seksjonsleder for sengeposten i Nord-Trøndelag.
Da kom ideen til prosjektet «Akutten i Nord-Trøndelag», som ble igangsatt i november i fjor. Prosjektet er et samarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag og Bufetat region midt. Steinkjer, Levanger og Midtre Namdal er pilotkommuner i prosjektet som varer ut 2016. Målet er at alle kommuner i fylket skal inkluderes fra januar 2016.
Les også: Unge på institusjoner trenger mer hjelp (PLUSS)
I prosjektet kartlegges barnets psykiske helse og familieforhold grundig under ett – ikke hver for seg som det tradisjonelt blir.
Problemet starter på toppen
–- Roten til samarbeidsproblemene er nok at helse- og barnevern er underlags ulike departementer, sier Wold, som også peker på økonomiske utfordringer.
Les også: Reagerer på behandling av asylgutt (17) (PLUSS)
I prosjektet skjer samarbeid mellom fagfolkene gjennom en to ukers lang utredning. Barnet kommer inn i prosjektet via barnevernet eller psykiatrien.
- Enkelte ganger fanger barnevernet opp familieproblemer, og oppdager at barnet også trenger hjelp for psykiske vansker. Andre ganger legges barnet inn på BUP grunnet psykiske vansker, og BUP blir bekymret for omsorgssituasjonen. Barnet bør ha lik tilgang på hjelp, uansett hvem en kommer i kontakt med først, sier Espen Johansen, psykologspesialist og prosjektleder i «Akutten i Nord-Trøndelag».
Hendelsesforløpet:
1) Innleggelse: Barnet legges inn på sengepost ved Sykehuset Levanger. Dette uansett om barnet kom inn via psykiatrien eller barnevernet.
2) Samarbeid: Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og BUP starter umiddelbart.
3) Første møte: Utredning starter med at fagfolk og familien møtes på innleggelsesdag to. Grunnleggende informasjon om klient kartlegges, og klar plan for utredning legges. Hvem skal gjøre hva, og hvordan?
4) Dialog: Fagfolkene er i tett dialog med hverandre og familien til barnet de neste to ukene.
5) Andre møte (oppsummeringsmøte): Etter 14 dager møtes fagfolkene til en grundig gjennomgang av utredningen. Aktuelle tiltak drøftes, basert på felles forståelse og ønsker fra barnet og familien.
6) Tiltak tilbys: Nytt møte etter 21 dager (andre oppsummeringsmøte). Et eller flere konkrete tiltak tilbys klienten og familien.
- Kan føre til store vansker
Barneombudet har lenge etterlyst bedre tilbud til barn som havner mellom to stoler. Ifølge dem er prosjektet i Nord-Trøndelag unikt i Norge.
Les også: Angsten gjorde at Benedickte (22) låste seg inne på rommet i flere måneder
- Det er dessverre en kjensgjerning at samarbeidet mellom psykisk helsevern og barnevern ofte er dårlig. Det er alvorlig for de barna det gjelder, og kan føre til at vanskene de har vokser seg større. Barneombudet etterlyser flere tilbud som det de har i Nord-Trøndelag, sier Ane Gjerde, seniorrådgiver i barneombudet.
Les også: - Man ser ikke barns elendighet (PLUSS)
Barneombudet er skeptiske til at lovverkene for psykiatri og barnevern er svært ulike.
- Vi ser at det er behov for endringer, og skal se nærmere på hva vi mener er den beste løsningen, sier Gjerde.
Reid Henstein sier at dialogen mellom de ulike fagfolkene ofte er altfor dårlig:
- I prosjektet jobber vi for en felles forståelse. Vi må snakke samme språk.
- Kvaliteten på hjelpen er ofte mer avhengig av enkeltpersoner enn systemet. Barnet og familien må ofte vente i lang tid på hjelp, og uforutsigbarheten fører til mye frustrasjon. Prosjekt er et forsøk på å utarbeide gode rutiner, sier Johnsen.
«Akutten i Nord-Trøndelag» har fått oppmerksomhet over hele landet.
- Vi er glade for at arbeidet blir lagt merke til. Vi er svært positive til at arbeidsmodellen vår vil gagne barn og unge. Likevel tror vi ikke at vi sitter på fasiten. Vi vil fortsette å evaluere modellen nøye gjennom prosjektperioden, sier Johnsen.
