Det er snart tre år siden et samlet flertall på Stortinget endret Grunnloven og skilte Kirken fra Staten. Skilsmissen betød imidlertid ikke at alle bånd til Staten ble kuttet umiddelbart.
– Kirken er fortsatt ikke herre i eget hus, sier direktør Jens Petter Johnsen i Kirkerådet.
Hotellservice nøkkel til kirkemøtesuksess
Siden 2012 har det vært arbeidet med en forvaltningsreform for et tydelig skille mellom kirke og stat. Reformen beskriver hvilke bånd til Staten som gjenstår og hvordan de skal kuttes.
De siste båndene til Staten
Dette er båndene som skal kuttes:
Kirken er ikke et eget rettssubjekt. Kirken kan ikke gå til rettssak på egen hånd og kan ikke låne penger. Kirken kan ikke en gang be Brønnøysundregistrene om et organisasjonsnummer.
Johnsen: – At Den norske kirke blir et eget rettssubjekt er et prinsipielt vedtak som gir et konkret uttrykk for selvstendigheten og en endret relasjon mellom Kirken og Staten.
Prestene og biskopene er statstjenestemenn. Fra årsskiftet 2016/2017 overføres arbeidsgiveransvaret fra Staten til Kirken.
Johnsen: – Kirken har 1300 prester og 300 administrativt ansatte i bispedømmerådene og Kirkerådet. Endringen betyr at det er hvert enkelt bispedømmeråd som får ansvaret for de kirkelige ansatte.
Stortinget bevilger penger til Kirken i statsbudsjettet og fastsetter i detalj hva midlene skal brukes til. Fra årsskiftet 2016/2017 overtar Kirken ansvaret for fordeling av budsjettmidlene.
Johnsen: – Den norske kirke får årlig bevilget omlag to milliarder kroner. Pengene skal fortsatt bevilges over statsbudsjettet, men om to år blir det Kirkemøtet og ikke Stortinget som har ansvaret for bruken av pengene. I 2017 må Kirkemøtet i Trondheim komme sammen allerede i januar for å sette opp det første egne kirkebudsjettet.
Staten har eierskapet til Opplysningsvesenets Fond. Fondets verdier består av fast eiendom og verdipapirer. Virksomheten til Ovf skal komme Den norske kirke til gode, noe som skjer gjennom å holde boliger for prester og ved å yte pengestøtte i form av ulike tilskudd.
– Johnsen: Spørsmålet om hvem som skal ha eierskapet til fondet i fremtiden er ikke avklart. Kirken har foreløpig ikke valgt å sette dette problemet på spissen for å få en avklaring,men på sikt er det nødvendig.