Slik beskriver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag situasjonen ved legevakta for Trondheim og nabokommunene.

– Trondheim kommune, som vertskommune for Legevaktsamarbeidet i Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim, har ikke forsvarlige systemer for styring, ledelse og kontroll med virksomheten. Det foreligger betydelig risiko for svikt i tjenesteytingen, konkluderer Fylkesmannen i en foreløpig tilsynsrapport.

Fylkesmannen har ført tilsyn med legevakttjenestens organisering, styring og ledelse, kompetanse, kommunikasjon og samhandling, oppfølging av prøvesvar, samt dokumentasjon.

– Bakgrunnen for tilsynet er at dette er en tjeneste som har vært i stor endring og utvikling. Det er blitt etablert et interkommunalt legevaktdistrikt med et stort befolkningsgrunnlag. Samtidig har det vært bekymringsmeldinger om lang ventetid på legevakta. Derfor er det interessant for oss å se nærmere på legevakttjenesten, sier Mona B. Parow, seniorrådgiver hos Fylkesmannen.

Lang ventetid

Alle negative funn, hvor mangler ikke oppfyller krav som er gitt i lov eller forskrift, blir sortert under ett avvik i rapporten fra Fylkesmannen.

* Det rapporteres om lang ventetid på telefonen. De er ikke er i stand til å besvare et betydelig antall telefoner. Dette er rapportert videre til ledelsen.

* Ytre ekspedisjon er bemannet med en sykepleier. Det er unison enighet om at bemanningen er utilstrekkelig. Risikoen for ikke å fange opp alvorlig syke pasienter beskrives som stor.

* Det kan ta opptil to timer fra kølapp trekkes til en blir vurdert av sykepleier. Ventetiden blir ikke registrert.

* Vurdering av pasienter bygger på den enkelte sykepleiers kliniske skjønn. Ingen parameter for vurdering av hastegrad.

* Savner mandat for avvisning av pasienter.

* For å avhjelpe bemanningssituasjonen er medisinstudenter tatt inn. Disse gis større oppgaver enn de har kvalifikasjoner for.

* Legebilen er besatt med lege og ambulansemedarbeidere. Noen leger vegrer seg for å bli oppsatt i ambulerende vakt fordi de er usikker på egen akuttmedisinsk kompetanse.

* AMK og ambulansetjenesten kritiserer at lege ikke i tilstrekkelig grad rykker ut.

* Det er ingen systematisk opplæring, trening og kontroll av akuttmedisinske ferdigheter. Den enkelte lege har selv ansvar for å sette seg inn i prosedyrene.

Utvalg ikke i funksjon

Tilsynsrapporten beskriver en organisasjon som ikke fungerer etter hensikten.

* Det vises til at få i legevaktsamarbeidet kjenner til det administrative utvalget, som blant annet har til oppgave å følge opp større avviksmeldinger og ta opp uenighet mellom kommunene.

* Brukerutvalget, som skal gi innspill og tilbakemeldinger om legevaktas standarder og funksjon, til det som heter faglig utvalg, er ikke i funksjon.

* Ledere på ulike nivå gir uttrykk for at de har en stor arbeidsbelastning, hvor tiden går med til å løse oppgaver rundt den løpende driften av legevakta. De får ikke tid til utviklings- og kvalitetsarbeid.

* Det hersker forvirring rundt hvem som har det faglige ansvaret for tjenester og prosedyrer. Stillingsinstruksene avklarer heller ikke dette.

Risiko for svikt

Fylkesmannen skriver videre at Trondheim kommune, som ansvarlig for legevakta, ikke har sikret en forsvarlig styring og kontroll med virksomheten.

– Det er ikke mekanismer som fanger opp og bringer videre bekymringer knyttet til utøvelsen, slik at dette blir vurdert på riktig beslutningsnivå, heter det.

Ledelsen ser ikke sammenhengene i virksomheten under ett.

– Eksempelvis vil mange ubesvarte telefoner vil gi flere som møter opp på venterommet, der det fra før er stor pågang. Dette gjør situasjonen mer uoversiktlig og ventetiden lenger, heter det.

Fylkesmannen viser til at brudd i kontinuitet på ledersiden og uklare roller synes å ha bidratt til kapasitetsutfordringene.

«Det er Fylkesmannens vurdering at den svikt som er påpekt i styringsaktiviteter og styringssystemer, utgjør en vesentlig risiko for svikt i den faktiske tjenesteytingen til befolkningen».

Trondheim kommune har nå fått frist til 15. april på å svare på tilsynsrapporten. Fylkesmannen ønsker ikke å kommentere tilsynet før den endelige rapporten er klar, trolig i neste uke.

Lover å rydde opp

Kommunaldirektør Helge Garåsen lover nå tiltak for å rydde opp ved legevakta for Trondheim og nærkommunene.

– Min konklusjon er at det er ubetinget viktig å ta tak i de ting som Fylkesmannen påpeker, sier Garåsen.

Han er godt kjent med at det i perioder er lang ventetid og at mange har problemer med å komme gjennom på telefon. Han er mer overrasket over at Fylkesmannen peker på at organisasjonen ikke fungerer som den skal.

– Jeg leser dette som at det er en utydelig ledelse og struktur som vi må gå inn og gjøre noe med. Organisasjonen er ikke på plass. Vi må sette inn tiltak for å støtte leder, og vi må sørge for tydelig fagutvikling og opplæring, sier Garåsen som tror at noe av årsaken til dette er at legevakta fikk ny leder i november.

Forbedringspotensial

Kommunaldirektøren mener en av de store utfordringene er at mange av dem som oppsøker legevakta, kunne ventet og gått til fastlegen. Samtidig har legevakta svært få muligheter til å utvide kapasiteten i sine lokaler. Dette vil bli bedre med nye lokaler i 2018.

– Når det gjelder akutte tilfeller, så skal det ikke være ventetid. Ved tilfeller som haster, men som kan vente uten fare, skal de få hjelp innen 90 minutter. For dem som oppsøker legevakta, men som kunne ventet og gått til fastlegen, skal de få hjelp innen tre timer. På normale dager klarer vi å overholde dette. Men utfordringen er når vi får veldig stor pågang, som på høytider og visse helger. På enkelte dager har vi åpenbart et forbedringspotensial, sier Garåsen.

Bedre på telefon

Selv om det blir påpekt at bemanningen er for liten, lover ikke Garåsen flere på vakt.

– Om det handler om organiseringen eller at det er for lav bemanning, må vi komme tilbake til, sier han.

Ifølge tilsynsrapporten opplever mange at de ikke kommer gjennom på telefon. Dette vil Garåsen ta tak i:

– Vi må bli bedre på telefon. Folk skal få svar i løpet av et par minutter, sier han.

Han mener innbyggerne i Trondheim og nabokommunene ikke har noen grunn til å være bekymret for tilbudet:

– Det skal være trygt å komme på legevakta. Men vi ser at systemet er sårbart, og vi kjenner til at det har vært tilfeller hvor det har tatt for lang tid før folk har fått hjelp, sier Garåsen.