Det begynte med ukjente og underlige venneforespørsler på Facebook.

Etter hvert kom det mange rare meldinger i innboksen.

«Holder du bare på og tuller med mannfolk?»

«Hvilken bitch er du?»

Elisabeth Køhler Bartnes skjønte fort at noe hadde skjedd. Hun skjønte bare ikke hva.

Misbrukt på dating-nettsider

– Etter hvert fikk jeg mer fortvilte meldinger fra mannfolk som lurte på hvorfor jeg ikke kom til avtaler og kuttet kontakten. Bekjente tok kontakt og spurte om ikke jeg var gift, eller om det var problemer på hjemmebane.

Hun er gift og har barn. Ubehaget økte.

Det viste seg at hennes navn og bilder var misbrukt på minst åtte dating-nettsider som Bartnes fant. De falske profilene benyttet Bartnes sine bilder og ofte fullt navn, eller deler av det. Adressen hennes ble publisert og navnet ble heftet ved ulike sivilstatuser som «skilt» og «enke».

– Alt dette har vært «meg» utad. Jeg var jo ei hore på nett.

I et års tid levde Elisabeth K. Bartnes med at en annen har hatt kontroll med en rekke falske dating-profiler i hennes navn.

Falske profiler er vanlig

–Det er vanlig at det lages falske profiler i andres navn. I fjor hadde vi 402 slike saker. Det er 5,7 prosent av alle som er meldt til oss, sier Hans Marius Tessem i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

Han har ansvaret for nettsiden Slettmeg. De fikk 7500 direkte henvendelser i fjor og hadde 240000 brukere innom. På Slettmeg kan man selv finne guider til hvordan man skal slette ting som ligger ute på nett.

Han forteller at akkurat denne saken er utypisk. Ofte er profilen opprettet med motiv om å ramme en person.

– Falske profiler på sexdatesider brukes gjerne for å hevne noe. Forsmådde ekser sprer nakenbilder og seksualisert innhold for å skade. Det samme kan brukes i utpressingsøyemed. Eller folk bak profiler kan utgi seg for å være yngre, for å drive grooming og lure barn. Det er ingen tvil om at det ligger mye makt i en slik handling, sier Tessem.

Holdt det hemmelig

I fjor vår gjorde all skamfølelse og forvirring at Elisabeth K. Bartnes holdt dette for seg selv.

– Jeg torde ikke si noe til noen. Jeg trodde det var noen som ville meg vondt. Har jeg noen uvenner? Er noen sjalu på meg? Misunnelig for noe? Jeg gikk igjennom hele facebookprofilen min og ryddet i vennelista.

Mot sommeren tok det av. Hun fikk masse meldinger og mailer. Det ble heftigere og enda mer ubehagelig. Hun snakket med mannen sin og etter hvert også foreldre og nærmeste venner.

– Jeg var livredd for hva han skulle tro! Heldigvis har vi et stabilt forhold og god tillit. Hadde ikke det vært for det, kunne dette endt med å rive en familie i stykker før saken var løst.

Bartnes kontaktet Slettmeg og gikk igjennom større prosesser for å få fjernet noen av profilene hun hadde fått vite om. Det dukket opp nye neste dag.

Sexdateprofiler er verst

Hans Marius Tessem i NorSIS forteller at det som regel er veldig vanskelig å slette datingprofiler.

– Bare for å illustrere dette, så krever et nettsted som Be2 at man må sende dem faks for å slette profilen sin! Man må alltid vite innloggingsinformasjon og e-postadresse og det er ofte slik at dersom noen forsøker å logge inn på nytt etter sletting, så våkner profilen til liv igjen.

Elisabeth K. Bartnes anmeldte saken. Senere fikk hun beskjed om at den ble henlagt, men hun ga seg ikke så lenge hun visste at profilene var aktive.

– Etter hvert som jeg fikk samlet mer kunnskap om profilene, ringte jeg til politiet med informasjonen. De jobbet videre med saken. I september la jeg ut en status på Facebook om at det florerer der ute, men at profilene ikke er meg. Jeg forsikret mine venner om at jeg og min mann har det bra. Du vet, det går rykter på bygda, og når frisøren får høre at vi har gått fra hverandre.

Folkesnakk og sex chat

I hjemkommunen Malvik gikk folkesnakket om henne. På datingnettsidene foregikk det grisesnakk i hennes navn. Og selv hadde hun ingen kontroll på noen av delene.

– Noen andre levde mitt liv ved siden av meg, som en slags ukontrollerbar tvilling. Det er en forferdelig følelse. Usikkerhet, fortvilelse, frykt, redsel og null kontroll. Det å ikke vite hva som skjer med livet mitt og hvor det skal ende, er forferdelig. Jeg kunne ikke engang hjelpe meg selv.

Frastjålet identitet

Hans Marius Tessem i NorSIS kaller dette identitetstyveri.

– Man blir maktesløs og i mange tilfeller rettsløs når noen tar over livet ditt online. I tillegg er datingsider tabubelagte, særlig når det lages sexdateprofiler. Nettet gir et bilde av oss. Potensielle arbeidsgivere, for eksempel, googler oss og dermed får falske profiler leie konsekvenser for dem som blir rammet.

Han mener det denne jenta har gjort kan være brudd på straffeloven om ærekrenkelser, privatlivets fred, personopplysningsloven, åndsverkslovgivninga, identitetstyveri og dokumentfalsk.

Da politiet ringte Elisabeth K. Bartnes en dag tidlig i desember og fortalte at de hadde funnet personen som hadde plaget henne, ble hun først lettet. Da hun hørte at jenta bare var 15 år ble hun bare overrasket og fikk vondt i magen. Rett før påske møttes de i konfliktrådet.

– Jeg håper hun kan få hjelp og blir fulgt opp. Jeg håper også at hun forstår konsekvensene av det hun har gjort, sier Elisabeth K. Bartnes.

Slik forklarer tenåringsjenta det hun gjorde

– Jeg ville ha noen å snakke med. Noen som ville snakke med meg. Det er det enkle, men vanskelige, svaret jenta gir på hvorfor hun laget falske profiler.

På kveldene, etter lekser og trening, snakket jenta med menn hun hadde truffet på nettsteder som Møteplassen, Badoo, Match og Twoo.

Ville være anonym

– Jeg valgte steder hvor det var mest sannsynlighet for å være anonym. Derfor holdt jeg meg unna Facebook, Instagram og Snapchat, sier jenta som nå har fylt 15 år.

Dating-appene lastet hun ned på mobilen sin. Da hun opprettet profilene, bestemte hun seg for å ikke framstå som seg selv.

– Det satt vel en liten jævel bak øret, sier hun og hun rødmer ukomfortabelt, men kan ikke helt forklare hvorfor hun stjal en annen kvinnes bilder og navn.

Fant fine bilder

Gjennom en venn av en venn på Facebook dukket Elisabeth K. Bartnes opp. Bildene hennes var pene. Hun så bra ut. Og bildene la grunnlaget for de falske profilene. Jenta diktet opp alder, familie, interesser og hun chattet med menn.

Hvem traff du på datingstedene?

– Det var menn mellom 20 og 40–50 år, som bodde ulike steder i landet. Jeg hadde kanskje kontakt med 30–40 stykker gjennom hele perioden. Rundt 15 av dem hadde jeg tettere kontakt med, lengre samtaler.

Om hva?

–Vanlige ting.

Hun klarer ikke helt å forklare hva det er og vrir seg i stolen.

Hvorfor holdt du kontakt med disse mennene?

– Jeg vet ikke helt. Kanskje for å ha noen å snakke med. Noen som ville snakke med meg? Jeg har venner altså ... men, likevel.

Men du var jo ikke deg ...

– Nei. Det er det som gjør det vanskelig å forklare. Jeg følte likevel at det var meg de snakket til.

Snakket dere om sex?

– Ja, det og, men jeg hadde ikke behøvd å snakke sånn heller. Jeg er ikke typen til å snakke «dirty», egentlig. Men jeg heiv meg på og ble dratt med i det.

Tenkte du på kvinnen du brukte identiteten til?

– Nei. Ikke i det hele tatt. Jeg hadde ikke peiling på hvem hun var og det var ingen grunn til at hun skulle finne ut noe om meg.

Fryktet du at du skulle bli avslørt?

– Nei. Jeg skjønte ingenting før politiet kom på døra. Husransakelse.

Hvordan reagerte du på det?

– Jeg ble kjemperedd. Jeg er livredd politiet. Først skjønte jeg ikke hvorfor de var der. Jeg hadde glemt de falske profilene.

Visste du at det du hadde gjort var forbudt?

– Ja. Jeg tror nok jeg visste det. Jeg hadde ikke tenkt meg om. Og når politiet var der pumpet hjertet som bare det. Jeg gråt da de gikk og sov ikke den natta. Ikke natta etter heller.

Hvordan har det påvirket deg i tida etterpå?

–Jeg ble veldig skremt, men jeg må legge det bak meg. Jeg kan ikke leve med å tenke på det hele tiden.

Havnet i konfliktråd

Saken havnet i konfliktrådet. Der møtte jenta offeret sitt. Elisabeth K. Bartnes fikk fortelle hvordan dette har påvirket henne. Jenta sa unnskyld. De gjorde noen avtaler. En av dem var å fortelle historien i media, til skrekk og advarsel for andre.

Faren til jenta håper datteren vokser på dette.

– Jeg håper at hun nå forstår konsekvensene det får å begi seg ut på noe sånt. Femtenåringer i dag vet ofte mer enn sine foreldre om datasikkerhet og spor på nettet. Men kanskje ser de ikke alle konsekvensene. Nå har min datter sett en husransakelse, sine foreldres reaksjon og offerets fortvilelse.

Det ble en vekker for jentas familie og de snakker mer om bruk av nettet og grenser i dag.

– Det er noe jeg ikke gjør igjen. Det var nok den dagen politiet banket på døra, sier jenta (15).

Flaut: Jenta (15) som opprettet profilene har holdt det hemmelig og bare snakket med foreldrene sine om det hun har gjort. Foto: VEGARD EGGEN