«Hans» hadde vært i parken og drukket noen øl sammen med kompisene. Litt senere fikk han spørsmål om å kjøre og hente en annen person.

- Da jeg hoppet i bilen for å kjøre, tenkte jeg ikke over at jeg hadde drukket. Jeg kjørte inn i bakenden på en bil og da ble jeg tatt, sier «Hans». Han ønsker ikke stå frem med navn i avisen.

23 prosent av dem som ble dømt for ruskjøring i de trønderske tingrettene i fjor, er enten tidligere dømt for ruskjøring eller var tatt for flere ruskjøringer da de ble dømt.

Det viser en gjennomgang Adresseavisen har gjort av alle ruskjøringsdommene fra de fire tingrettene i Trøndelag.

- Var greit å fyllekjøre

- Jeg skjemmes noe helt forferdelig over det jeg gjorde, sier Hans.

Da han ble tatt med inn til politistasjonen og ble promilletestet, hadde han 1,2 i promille.

- Jeg kommer fra ei bygd i Nord-Trøndelag der holdningen er at om du kjører på en grusvei, så er det greit å kjøre med promille. Det var ikke første gang at jeg fyllekjørte. Det var bra at jeg ble tatt fordi nå har jeg lært. Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen, sier Hans.

En tankevekker

Promillen han ble tatt med er egentlig nok til å bli straffet med fengsel, men i stedet fikk han gjennomføre program for ruskjøring gjennom Friomsorgskontoret.

- Det har vært en tankevekker. Programmet foregår over såpass lang tid at jeg har hatt en holdningsendring. Jeg skal aldri kjøre igjen etter å ha drukket en øl, sier Hans.

Endret holdning

Han har vært på gruppemøter gjennom programmet der deltakere i alle aldre og livssituasjoner har deltatt.

- Det har gjort inntrykk å høre andres historier. En del har havnet litt på skråplanet, og det har vært en tankevekker. Jeg vil ikke havne i deres situasjon, sier han.

Motivasjon har vært en viktig faktor for at han har endret holdningen til ruskjøring.

- Man må være genuint interessert i å endre seg. Det er ikke noe vits i å være med på programmet hvis man sitter med hendene i kryss og ikke er interessert, mener Hans.

- Erfaring tilsier at de som blir tatt for ruskjøring, ofte er gjengangere som har kjørt et betydelig antall turer der de har vært en fare for seg selv og andre på og langs veiene, sier trafikk- og miljøkoordinator Marius Rønningen ved Sør-Trøndelag politidistrikt.

Han sier at det er ikke bare personer som sliter med rusproblemer som setter seg bak rattet i beruset tilstand.

- Gjengangerne er et tverrsnitt av befolkningen og alle samfunnslag, sier Rønningen.

Følg Adresseavisen på Instagram

Mer sammensatt rusbilde

Avdelingsleder Trond Ljøkjell ved Kompetansesenter for rus i Midt-Norge (KoRus) mener at det er flere grunner til at folk ruskjører gjentatte ganger.

- Det kan være at man er i en vanskelig livssituasjon og at man sliter med psykiske problemer eller rusavhengighet som gjør at man ruskjører flere ganger. Det er et mer sammensatt rusbilde i dag enn tidligere. Folk er ikke bare påvirket av alkohol når de kjører, men også av illegale rusmidler og legemidler, sier Ljøkjell.

Han mener det er viktig at flere får tilbud om hjelp.

- Får man endringsmotiverende tiltak og eventuell behandling for rusproblematikken, kan det ha god effekt slik at man ikke ruskjører igjen, sier Ljøkjell.

Lik adressa.no på Facebook

Kultur for ruskjøring

Program mot ruspåvirket kjøring ved Sør-Trøndelag friomsorgskontor skal få ned antallet ruskjørere som kjører i påvirket tilstand flere ganger.

I 2014 gjennomførte 32 personer, syv av dem kvinner, programmet som alternativ til ubetinget fengselsstraff. En del som er dømt flere ganger for ruskjøring gjennomfører programmet.

- En del av dem som blir tatt er en del av en kultur der det er akseptert å ruskjøre. I enkelte ungdomsmiljø kan man oppleve press fra gruppen om at det er greit å ruskjøre. Da er det vanskelig å si nei. Da må man bestemme seg for at dette ikke skal gjenta seg, sier førstekonsulent Lena Vilvang ved Sør-Trøndelag friomsorgskontor.

Skammer seg for ruskjøring

Førstekonsulent Hilde Isachsen ved Sør-Trøndelag friomsorgskontor sier at en del personer er glad for at de blir tatt.

- Flere skammer seg når de blir tatt for å ha ruskjørt. De får seg en støkk fordi de tenker hva som kunne ha skjedd hvis de hadde kjørt ned noen. Dette kan være en vekker for noen som ser at de er på feil spor, sier hun.

Følg Adresseavisen på Twitter

Dersom man skal ta programmet i stedet for å bli straffet med fengsel, må man være innstilt på å legge ned arbeid i det.

- Skal man gjennomføre programmet, må man være motivert til å endre holdning til ruskjøring og å erkjenne at rusen er et problem. Man må være villig til både å gi av seg selv mens man gjennomfører programmet og å være villig til å bruke tid, sier Vilvang.

Førstekonsulent Nina Vilvang og Hilde Isachsen ved Sør-Trøndelag friomsorgskontor sier at en del personer er glad for at de blir tatt, og at de skammer seg. Foto: KJELL A. OLSEN
Trafikkoordinator Marius Rønningen ved Sør-Trøndelag politidistrikt sier at politiet erfarer at flere som blir tatt for ruskjøring, har ruskjørt flere ganger før. Foto: morten antonsen
Dette var mandagens oppslag i Adresseavisen. Her ble det satt fokus på ruskjøring på E6. Foto: faksimile adresseavisen