På tre år har antallet barn adoptert fra utlandet til Norge blitt halvert, og siden 2002 har antallet adopsjoner gått ned med nesten 80 prosent.
- Nedgangen er dramatisk. Vi har aldri sett lignende siden vi begynte med registrering. 250–300 adopsjoner bør være et minimum, sier Young K. Kim, daglig leder i adopsjonsforeningen Verdensbarn.
Bare 152 utenlandske adoptivbarn kom til Norge i fjor.
Ikke mangel på foreldre
Det er tre hovedårsaker til at antallet utenlandsadopsjoner har gått drastisk ned:
Bedre økonomi i giverlandene: Fører til mer innenlandsadopsjon.
Enkelte adopsjonsland stiller stadig strengere krav til adoptivforeldre: Få godtar enslige og samboere som adoptivforeldre, og ingen land Norge samarbeider med godtar likekjønnede par. Noen krever at paret er gift i minst fem år før de får adoptere.
Politisk motstand i adopsjonslandene: Enkelte land strammer kraftig inn på regelverk for å unngå å bli kritisert for at de har et dårlig system.
- Problemet er i alle fall ikke mangel på nordmenn som ønsker å adoptere, fastslår Kim.
LES TANKESTREIFET: Bill. merket utrydningstruet
Ifølge ham har det de siste årene vært cirka 800 norske par som årlig ønsker å adoptere. I fjor lyktes knapt en femtedel.
Argument mot eggdonasjon
- «Det er jo bare å adoptere». Dette argumentet hører jeg ofte i debatten om eggdonasjon, sier Liv Bente Romundstad, gynekolog og daglig leder i fertilitetsklinikken Spiren i Trondheim.
Bioteknologirådet stemte nylig for å åpne for eggdonasjon i Norge. Dette har skapt stor debatt. Selv om Bioteknologirådet ikke har fremmet adopsjon som et argument mot eggdonasjon, hevder Romundstad å ha hørt argumentet en rekke ganger i debatten.
Her er argumentene for og mot eggdonasjon
I jobben sin møter hun daglig par som ikke klarer å få barn uten teknisk hjelp. I én av tre tilfeller ligger årsaken til barnløshet hos kvinnen. Hos noen av dem er det eggene som er årsak. Da kan ikke behandling i Norge tilbys. Romundstad forteller at mange av pasientene hennes både før og etter forsøk på fertilitetsbehandling har søkt om å adoptere barn fra utlandet.
- Umulig å gjennomføre eggdonasjon med slike krav
- Mange som ikke kan få egne barn ønsker å knytte til seg et adoptivbarn så tidlig som mulig. Enkelte av pasientene mine har valgt å adoptere eldre barn, noen med helseproblemer, fordi de ikke ser annen løsning etter år i adopsjonskø. Det er problematisk at noen kaller adopsjon en lettvint løsning, og bruker det som argument mot eggdonasjon.
Lang og usikker prosess
- Folk bør få et realistisk bilde av hva adopsjon faktisk er, sier Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum.
Kvinne dømt for forsøk på smugling av barn
Han understreker at nåløyet er trangt, og at adopsjonsprosessen er blitt enda lengre og mer usikker de siste årene. Det tar fra to til seks år fra prosessen starter til adopsjonen er fullført.
- Godkjenningen for å bli adoptivforeldre går ut etter tre år. Da kan man søke om inntil to års forlengelse. Etter det må man eventuelt søke helt på nytt. Enkelte opplever at ny søknad ikke blir godkjent fordi de er blitt for gamle mens de sto i kø, sier Gudim.
Øvre veiledende aldersgrense for å adoptere er 45 år.
Adopsjonsstopp
Anita Frydenlund Austdal, daglig leder i Inoradopt, sier det er stor mangel på familier som kan adoptere eldre barn eller barn med spesielle behov:
- Tidligere var det flere adopsjoner av yngre, friske barn.
De tre adopsjonsforeningene i Norge har avtaler med 16 land totalt. Inoradopt har avtale med Kenya, som nylig erklærte adopsjonsstopp av politiske årsaker. Stoppen regnes å vare inntil to år. Alle foreninger har avtale med Kina. Landet som tradisjonelt har hatt stort behov for utenlandsadopsjon, adopterer nesten utelukkende de friske barna til kinesiske familier i dag. Dette regner adopsjonsforeningene som svært positivt for barna.
- Det fører med seg lengre køer i Norge, men det er viktig å forstå at adopsjon ikke skal handle om at voksne som ikke kan få barn på egen hånd ønsker seg barn. Det skal handle om at barn trenger en familie, sier Gudim.