Mens trønderske heimevernssoldater slåss om plass i innsatsstyrkene sliter HV med rekrutteringen flere steder i landet.

– Det vi ser er at det fortsatt pågår urbanisering i Norge. Det er vanskelig å etablere en innsatsstyrke i Troms, Finmark eller på Møre, mens det er lett i Trøndelag, i Oslo eller rundt Bergen. Da må vi kanskje revurdere den regionale bruken av dem og se om de skal brukes i et større område, sier Haakon Bruun-Hanssen til Adresseavisen.

Ikke avgjort

I dag er det distriktssjefene som bestemmer hvor HVs innsatsstyrker skal settes inn i sine områder. I forbindelse med det fagmilitære rådet som forsvarsminister Ine Marie Eriksen (H) har bedt forsvarssjefen om kan dette altså bli endret. Forsvarssjefen understreker at det ikke er fattet konklusjoner, men sier det er naturlig å se på hvilke roller og kapasiteter innsatsstyrkene skal ha. Rapporten skal være klar i løpet av høsten.

Den nye gjennomgangen skjer bare fem år etter at 120 av Heimevernets beste soldater sluttet i protest, ifølge en rekke medier. Det skjedde etter den svært omstridte prosessen rundt HVs spesialavdelinger, HV-016.

– Vi må se på hva slags behov Forsvaret har og hvordan vi skal løse det på en effektiv måte. Eksempelvis om vi skal ha reservestyrker i Hæren eller bruke innsatsstyrkene fra Heimevernet på en mer fleksibel måte, sier Bruun-Hanssen.

Ønsker nytt utstyr

I forbindelse med forsvarssjefens inspeksjon av HV-12s innsatsstyrke Rype tirsdag snakket generalinspektøren for Heimevernet, Tor Rune Raabye, med forsvarssjefen om behovet for våpen og taktisk transport for innsatsstyrkene. Forsvarssjefen peker på dilemmaet at forsvaret aldri har ressurser nok til å oppfylle behovene.

– Men det er viktig å få frem at kvaliteten på Heimevernets våpen og utstyr er blitt mye bedre. Vi har jobbet med det i en årrekke, men er ikke i mål. Målet er at områdestrukturen skal ha utstyr som er godt nok, sier Bruun-Hanssen.

Viser til Ukraina

Forsvaret er slanket kraftig de siste årene. Samtidig er det investert i nytt utstyr og flere profesjonelle avdelinger som holder svært høyt nivå. Kritikken har gått på at de er for små og sårbar. Og mens det for tjue år siden var 20 000 som ble kalt inn som rekrutter er det nå under 10 000 årlig. Ifølge forsvarssjefen gjør alt dette det også utfordrende å skaffe soldater og spesielt befal i enkelte HV-områder. Han sier det er noe de nå jobber med å løse. Til Adresseavisen understreker han likevel at HVs 45 000 soldater har en svært viktig rolle med å «skape en terskel» dersom en fiende velger å bruke militær makt mot Norge.

– En av utfordringene i Ukraina var nettopp at staten ikke hadde denne typen ordninger. Der fantes ikke det statlige maktapparat til stede på bakken. Vi har et system der vi har brukt enkle midler til å skape styrkene som trengs rundt omkring i landet, sier Bruun-Hanssen.