– Jeg vet ikke om jeg tenke så mye mens jeg var der. Jeg gikk mest på autopilot fordi det var så hektisk, sier han.
I området rundt sykehuset i Aden pågikk det i perioder harde kamper, mellom Houthi-militsen og andre grupper, som gjorde at de ansatte og pasientene måtte søke tilflukt. Hvem som hadde kontroll utenfor varierte fra dag til dag.
– Jeg var aldri i direkte fare, men det er psykisk tøft å høre kamper hele tiden, sier han.
Strøm av sårede.
19. mars, da krigshandlingene i området startet, fikk sykehuset med 40 sengeplasser inn 50 sårede. Totalt den første uka kom 300 sårede. Fysioterapeuten, som egentlig skulle jobbe med opptrening, fikk isteden oppgaven med å ta seg av døde og døende.
- Jeg ble kastet inn i det og var egentlig ikke forberedt. Men man blir vant til det. Jeg tok meg selv i at jeg ble bedre og bedre til å håndtere det, sier Bernhardsen.
Det absolutt tøffeste var likevel en seks år gammel jente, Sarah, som var død da han kom til sykehuset.
Fanget i Aden
Han kom til Jemen 5. desember i fjor. Der jobbet han med å lede et team på tre fysioterapeuter som jobbet med behandling og opptrening av skadde ved et sykehus drevet av Leger Uten Grenser. Bernhardsen sier han regnet med det var trygt i Aden siden Leger Uten Grenser sendte ham dit.
- Ingen trodde at houthi-militsen ville komme så langt sør, sier Bernhardsen.
Allerede samme dag som krigshandlingene rammet Aden første gang ble det klart at Bernhardsen skulle evakueres. Først var planen å reise ut med fly, men den utrygge situasjonen gjorde det umulig. Dermed ble båt eneste utvei. Det skulle likevel gå tre uker før det ble realitet.
16 timer i åpen båt
- Leger Uten Grenser og Røde Kors samarbeider tett og det flere forsøk på å evakuere oss og de av deres mannskaper som skulle ut. Først i forrige uke kom klarsignalet, sier han.
Uten noen form for beskyttelse med unntak av Røde Kors skilt på bilene kjørte Bernhardsen og de andre gjennom den krigsherjede byen. Forbi væpnede vaktposter og rett gjennom houtimilitsens frontlinje, ned til havna der en åpen fiskebåt ventet for å frakte dem den 16 timer lange turen til nabolandet Djibouti.
– Jeg er lettet og glad for å komme meg ut, men også trist. Jeg dro jo fra vennene som jeg jobbet sammen med, så jeg har blandede følelser nå, sier han.
Ber om nødhjelp
Situasjonen i Jemen er ifølge FN i ferd med å utvikle seg til en humanitær katastrofe. I går ba organsisasjonen verdenssamfunnet om 2,1 milliarder rkoner for å ta vare på 150 000 internflyktninger og lokalbefolkningen som på andre måter er rammet av krigen. Disse problemene kommer på toppen av de mange syriske og somaliske flyktningene som har søkt tilflukt i Jemen. Nå går flytkningestrømmen delvis motsatt vei, mot Somalia.
Sykehuset skadet
Så sent som i går ble det meldt om tjue drepte i kamper rundt byen og bombeangrep ledet av den saudiarabiske koalisjonen, mot en flybase ved Aden.
Bernhardsen forteller at han har hatt daglig kontakt med kollegene i Jemen siden han reiste. Både han og Leger uten grenser er bekymret for sikkerheten og forholdene for de ansatte og folk som bor i byen.
- Sykehuset ble skadet i en eksplosjon like ved torsdag, men heldigvis ble ingen pasienter eller ansatte skadet, forteller Bernhardsen.
Rart å være hjemme
Adressa.no møter ham hjemme hos foreldrene i Åstumfaret på Fitjan i Ørland. Der har han vært etter at han kom hjem til Norge for en uke siden. Rolig og nøkternt, uten overhodet å bruke store ord eller fakter forteller han om opplevelsene og flukten. Han skryter av Leger Uten Grenser for oppfølgingen han først i Paris, så her hjemme.
- Det er rart å være hjemme. Det jeg reagerte mest på da jeg kom hit var at det var så stille. Men jeg er var for høye lyderm, så jeg er nok blitt litt skuddredd, sier Bernhardsen.
I juni starter han igjen i jobben han har permisjon fra ved Betania i Malvik.
– Jeg kan absolutt tenke meg å reise ut igjen. Men det blir senere, sier han.
