– Verdenssamfunnet må hjelpe så flyktningene ikke dør i Middelhavet, sier syriske Adel.
Stadig nye meldinger om hundrevis av mennesker som drukner i Middelhavet gjør sterkt inntrykk i flyktningmiljøet. Mange av dem som har kommet til Norge de siste årene har selv vært med på den farefulle ferden i skrøpelige farkoster fra Afrika til Europa.
LES FRIPENN: Vårt hav, deres grav
Adel kom seg velberget over. Det gjorde ikke hans 26 år gamle kamerat fra hjembyen som forsøkte å reise i 2013. Men selv ikke kameratens død og tragedien i helga, der kanskje 900 mennesker druknet, har fått Adel til å endre oppfatning.
– Jeg ville tatt reisen om igjen hvis det hadde vært i dag. Det er bare én vei ut.
Les også: En million flyktninger klar til å krysse Middelhavet
Redsel i bølgene
Ombord i båten han dro med var det 222 mennesker. Reisen kostet ham 1000 dollar for en plass på dekk. Der satt de på huk, tett i tett. Det var desember måned, og da det blåste opp og bølgene ble høye, hjalp Adel en familie med små barn å søke tilflukt under dekk.
– Jeg satt med en treåring på fanget. Han sov. Da motoren streiket var jeg redd vi skulle dø. Jeg kan ikke svømme og det fantes ikke redningsutstyr om bord i båten, forteller syreren.
Båten nådde til slutt den italienske øya Lampedusa. Derfra bar det videre til fastlandet om bord i et italiensk skip.
Asylbarnas skjebnetimer
Adel har fått opphold i Norge, holder på å lære seg norsk og håper på jobb i byggebransjen.
For Gidewon fra Eritrea vekker også meldingene om drukninger i Middelhavet vonde minner. Han tilbragte fem nervepirrende dager om bord i en båt mellom Libya og Italia i 2014. Han kan heller ikke svømme, og båten var skrøpelige greier som ble ført av to egyptere. De fleste passasjerene kom fra Eritrea.
– Jeg var redd, sier Tekle stille.
Les også: Norge sender skip
950 flyktninger
Det kan ha vært opp mot 950 flyktninger om bord i fiskebåten som sank i Middelhavet natt til søndag. Ifølge øyenvitneskildringer var mange låst inne i lasterommet.
– Vi var 950 personer om bord, inkludert 40 til 50 barn og rundt 200 kvinner, fortalt en mann til italienske myndigheter i går, ifølge nyhetsbyrået Ansa.
Han var blant de 28 som overlevde det dramatiske forliset utenfor kysten av Libya søndag. I går kom nyheten om nok en tragedie, da en båt med over 300 mennesker om bord sank. Minst 20 mennesker døde.
- Et uttrykk for desperasjon
Flyktninghjelpens seniorrådgiver Pål Nesse mener det mest prekære akkurat nå er å styrke redningsaksjonen i Middelhavet og få ut mer informasjon om hvor farlig ferden over havet er. Italia har gjentatte ganger etterlyst større europeisk støtte til redningsarbeidet, og i går var EUs utenriksministere samlet. I dag møter Børge Brende Italias utenriksminister.
Les også: Minst 20 døde i båtulykke
– Allerede i fjor ba Italia om bistand fra Norge, og nå er det på høy tid å handle. Norge er en sjøfartsnasjon, vi har kapasitet og kompetanse, sier Nesse.
I går kom nyheten om at Norge sender et skip til Middelhavet for å bistå i redningsarbeidet.
– Hva er løsningen i et lengre perspektiv?
– På sikt må dette løses der hvor flyktningene kommer fra. Et flertall kommer fra Syria, så før vi får en løsning der, vil dette bare fortsette å øke. Det andre området er Afrikas horn –Eritrea og Somalia. I tillegg har vi mer regulær arbeidsmigrasjon, men her er det ofte en blanding av fattigdom og forfølgelse, sier han.
– Hvorfor velger folk den farlige ferden?
– Det er veldig dramatisk det som nå skjer, og det er et uttrykk for desperasjon når så mange som vet det er svært farlig, likevel drar, sier Nesse.