Det var ingen nødlanding, ingen tilfeldighet eller hemmelig reise. Den russiske visestatsministeren, Dimitrij Rogozin, mellomlandet på Svalbard lørdag for å posere i mange kanaler, med en rekke inviterte journalister på slep, for dermed å provosere norske myndigheter. Det var en sterk politisk markering og en diplomatisk rampestrek. Hvorfor har en stormakt som Russland behov for å briske seg på denne måten?

Norske myndigheter reagerte skarpt, og kalte den russiske ambassadøren inn på teppet i går. - Den norske reaksjonen er overraskende, uforklarlig og absurd, var reaksjonen fra det russiske Utenriksdepartementet i Moskva mandag. Ambassadøren til Norge forklarte mellomlandingen med værforholdene på Svalbard, etter møtet i Utenriksdepartementet i går ettermiddag. Det forklarer ingen ting om hvorfor Rogozin gjorde alt han kunne for å vise hvor han var, og måten han viste det på.

Den russisk visestatsministeren kunne lørdag fritt lande i Longyearbyen, til tross for at han står på EUs og Norges sanksjonsliste som følge av Ukraina-krigen. Norsk suverenitet gjelder på øygruppen, men det gjør også alle frihetene, blant annet passfriheten for alle som er tilsluttet Svalbard-traktaten, noe Russland tidlig gjorde. Derfor var det ingen ulovlig mellomlanding, men en høyst uvanlig.

Eksperter på utenrikspolitikk og nordområdene er i tvil om hvorfor det var nødvendig, men er ikke i tvil om at dette var markeringspolitikk i særklasse. En forklaring kan være et russisk behov for å vise tilstedeværelse, og kanskje markere revir i møte med FNs sokkelkommisjon. Visestatsministeren, som er nær venn av president Vladimir Putin, reiste videre fra Svalbard til Nordpolen. Russland-ekspert ved Fridtjof Nansen Institutt, Jørgen Holten Jørgensen, mener markeringen må tolkes i lys av kampen om Nordpolen.

I februar ble visestatsminister Dimitrij Rogozin leder av Russlands statlige kommisjonen for Arktis. Det gir ham nødvendig legitimitet for å gjøre seg kjent på Svalbard og i polhavet. Men derfra til å benytte seg av et lite smutthull i Svalbard-traktaten, og lande på norsk jord selv om han er erklært uønsket både i Norge og EU, er og blir en provokasjon. Rogozins åpne støtte til annekteringen av Krim og det russiskstøttede opprøret i Ukraina, er bakgrunnen for at han er satt på en svarteliste sammen med 151 russiske statsborgere som ikke er velkomne til Norge eller EU. Etter herjingene ved Svartehavet kan visestatsministerens polferd også tolkes som et forsøk på å snu oppmerksomheten bort fra den ukrainske elendigheten.

Mange stormakter, de siste årene også Kina, vender blikket nordover mot isødet. Mye av norsk Svalbard-politikk står i stampe, med en gruvedrift som skriker etter penger på tredje året. Kullgruvene er det næringspolitiske grunnfeste for å ivareta norsk suverenitet. Men her står kull mot klima og næringspolitikk mot sikkerhets- og utenrikspolitikk. Det er en vanskelig balanse. Den russiske provokasjonen kan kanskje gjøre valgene enklere.

Før reisen til Nordpolen var visepresidenten innom Barentsburg, der russere og ukrainere lever godt sammen. Det var nok ment som en sterk symbolhandling, for en toppolitiker som er svartelistet for sitt ansvar for ugjerningene mot ukrainerne.

Et av bildene Dimitrij Rogozin la ut på nettet fra Barentsburg viser to store B-er, på en plakat med fire bilde av to B-er, med et norsk og et russisk flagg som bakgrunn. Den spøkefulle ministeren i kalde nord sikter kanskje ikke til Børge Brende, altså B-B, men til den realitet at også Barentsburg har to B-er i navnet. Men med et norsk og et russisk flagg som bakgrunn, er budskapet kanskje et annet.

Isbjørner er ikke til å spøke med – heller ikke russiske maktpersoner når de angivelig spøker.