Unge faller utenfor skole og arbeidsliv på grunn av søvnsykdom. Lisa er en av dem.
Mens folk flest har sovet, har Lisa (18) ligget våken. Fortvilet og stresset over at søvnen ikke vil komme. Sakte, og steg for steg, er 18-åringen i ferd med å snu døgnrytmen til det normale.
Sover på feil tid
Omkring tre prosent av ungdom har store plager med søvnfasen - når de sovner og når de våkner. For én prosent er plagene så alvorlige at de får diagnosen forskjøvet søvnfase (DSPD). For de fleste betyr det at de ikke blir trøtte på kvelden, at de sovner først langt på natt og ikke klarer å stå opp om morgenen.
Søvnforskere ved NTNU og ved Universitetet i Bergen har funnet ut hvor mye som skal til for å vekke de mest ekstreme B-menneskene.
– Av ni testpersoner sov tre stykker like godt når vi utsatte dem for et lydnivå opptil 105 decibel. Det er svært høyt, og tilsvarer lyden fra en motorsag på én meters hold - uten hørselvern, forteller postdoktor Håvard Kallestad ved NTNU.
– Våre instrumenter viste at de sov like godt. I praksis er det tvilsomt om de ville våknet av en brannalarm.
For å klare å vekke de tre, måtte man gå fysisk til verks. Det overraskende for forskerne var at testpersonene befant seg i en REM-fase av søvnen da vekkingen med høy lyd ble forsøkt. Dette er faktisk søvnfasen som ligger nærmest våken tilstand.
Les også: Slik får du barnet ditt til å sove
Tenåringsgutter i faresonen
Forskjøvet søvnfase inntrer oftest i tenårene og klart mest blant gutter. Mange faller ut av skole og klarer ikke å holde på en jobb når de ikke makter å stå opp på morgenen. Noen skaffer seg jobber med arbeidstid som ikke krever at de starter på formiddagen. Personer med forskjøvet søvnfase har langt større risiko for å bli ensomme og få depresjoner enn folk ellers.
Personer med forskjøvet søvnfase sover ikke lenger enn normalt, de sover bare på feil tidspunkt. Om det er dårlige vaner med dataspilling og lignende utover i de sene timer som gjør at personen ikke klarer å stå opp, eller om personen spiller fordi det er umulig å sove, har ikke Kallestad noe klart svar på.
– Det er ikke slått fast hva som er årsak og virking. Jeg tror man i alle fall kan konkludere med at dataspilling og andre nattlige aktiviteter forsterker problemet. Lys, og spesielt det blå lyset fra dataskjermer, nettbrett og telefoner, påvirker oss slik at søvnmønsteret forstyrres. Kroppen tror det er dag, sier Kallestad.
Les også: Søvn og psykisk helse hos barn henger sammen
Ingen effektiv kur
Man har i dag ikke en kur som gjør at folk blir helt kvitt problemene. Men pasienter kan få korrigert søvnrytmen betydelig, slik at man klarer å fungere i jobb og skole. Behandlingen består av tilførsel av melatonin på kvelden eller lyseksponering på morgenen. Å kombinere metodene er best, mener Kallestad. Melatonin er et hormon som hjernen normalt utskiller på kvelden for å gjøre kroppen klar for søvn.
Prestasjonsevnen til en person med forskjøvet søvnfase er nedsatt etter oppvåkning. Seks minutter etter at vedkommende har våknet, er for eksempel reaksjonsevnen tregere enn for de med normal døgnrytme.
Søvnforskerne er i gang med en oppfølgingsstudie og ønsker kontakt med personer i alderen 18-33 som er ekstreme B-mennesker og er vanskelig å vekke om morgenen.
Les også: Våkenetter går på helsa løs
Umulig å vekke
Telefonalarmen og fem vekkerklokker var ikke nok til å vekke Lisa. Da naboen pusset opp og levenet fra betongboringen hørtes i hele blokka, sov hun like godt. Hun kunne være våken to døgn i strekk for til slutt å sovne av utmattelse. Når moren halte henne opp av senga og fikk henne på skolen, satt hun der i ørska. Hun kunne sovne i friminuttene, og fraværet ble bare større og større.
– Søvnproblemene startet i ungdomsskolen, og ble kanskje forsterket av at jeg ikke var så skolemotivert. I første klasse på videregående var jeg veldig motivert og det gikk bedre med søvnen. Men i andre klasse tok søvnproblemene overhånd. Jeg fikk større og større fravær og klarte ikke å henge med, forteller Lisa.
I «slaskehaugen»
Moren gjorde alt hun kunne for å få datteren på skolen slik at hun ikke falt ut av skolegangen.
– Du blir ganske desperat når datteren din ikke får sove. Det var vondt å se fortvilelsen hennes. Vi prøvde alt mulig for at hun skulle sovne. Utallige ganger har jeg dratt fra jobb for å få henne ut av senga og på skolen, forteller moren.
– Når du ikke klarer å stå opp om morgenen havner du fort i «slaskehaugen». Du blir sett på som en latsabb. Kanskje ikke så rart heller, det er lite kunnskap om hvor alvorlig søvnproblemer kan være.
Liten forståelse
Lisa beholdt vennene sine, de forsto problemet. Flere av dem har selv slitt med søvn. Verre var det på skolen. Moren synes det var liten forståelse og hjelp å få.
– Lisa kjempet og gjorde så godt hun kunne for å komme seg på skolen, så kunne hun bli møtt av en spydig bemerkning om at det var «hyggelig at hun stakk innom». Det var vondt, sier moren.
Hjelp på søvnklinikk
Lisa oppsøkte fastlegen, BUP, et privat legesenter, sovetabletter. Prøvde alt for å få hjelp. Til slutt fikk de fastlegen til å søke om utredning ved søvnklinikken på Østmarka. Dit kom hun på senhøsten i fjor.
Nå jobber jenta med å snu døgnrytmen. Hun fikk først beskjed om å legge seg klokken tre om natten - ikke før - og stå opp klokken 12. Etter fem dager ble tidspunktene flyttet en halv time tidligere. Nå er hun inne i en rytme der hun legger seg ved midnatt og står opp klokka 09 - og hun våkner selv av mobiltelefonen.
Skal opp halv syv
Målet er å stå opp klokka 06.30 til høsten når hun skal begynne på skolen igjen, men på en annen skole. For å hjelpe kroppen å innstille seg på søvn, tar hun tabletter med søvnhormonet melatonin på kveldene. I starten brukte hun i tillegg en sterk dagslyslampe etter at hun hadde våknet. På kveldene roer hun ned og unngår å bruke mobiltelefonen, pc og brett før hun legger seg. Hun har også brukt solbriller når hun ser på tv utpå kvelden for å dempe lyspåvirkningen. Alt sammen på anbefaling fra søvnklinikken. Lisa og moren er veldig takknemlig for hjelpen hun har fått på Østmarka.
– Jeg har fått datteren min tilbake. Før var hun sliten hele tiden. Nå er energien og humøret på vei tilbake. Jeg tror mange unge har lignende problemer som Lisa, og de møter svært liten forståelse for hvor vanskelig de har det. Vi er kjempeglad for at vi til slutt fant hjelp, sier moren.
