300 000 kroner i året er ikke mye penger i den store miljøpakken, men for mange er et lite beløp nok.

– Vi har hårete mål og heftige ambisjoner for at fremtidens befolkning sykler og går i mye større grad enn i dag. For å få det til har vi mange tiltak, men ett av dem er en støttepott som deles ut to ganger i året, sier Roy-Inge Sivertsen i Miljøpakken.

Barna har rangen

Ideer som reduserer utslippene og svevestøvet, demper bilkjøring, skaper trygghet i trafikken og fremmer folkehelse er kandidater til en bit av kaka. Søknadsfristen er 30. april. Den sendes til Miljøpakken og skjema finnes på deres hjemmeside.

– I Miljøpakken er det mange tiltak. Akkurat denne støttepotten skal gå til barn, unge og minoriteter. Dette er fremtidens borgere i Trondheim og byen vokser med dem. Tidlig innsats er viktig for å skape gode vaner og holdninger, derfor prioriterer vi slik, sier Sivertsen.

Tiltakene som støttes er mangfoldige.

Støtter parkerte biler

For dersom du har en god idé og en plan som kan bidra til å motivere folk til å velge miljøvennlig transport, for eksempel å bruke sykkel eller beina, kan du ha en mulighet for å hente ut noen tusenlapper av Miljøpakkens støttepott.

– Idrettsklubbene Freidig og Astor har for eksempel mottatt penger til å sette opp sykkelstativer og skilt på idrettsbanene sine, sier Sivertsen.

Dermed har foreldre og barn som skal ut på trening en ekstra motivasjon til å trille dit på to hjul, i stedet for å ta bilen. Sykkelen står tryggere og parkeringsplassen er mindre travel og trang.

Trygg ferdsel

Tiltak som reduserer faren for trafikkulykker er ønsket.

– Singsaker skole søkte i høst om å få støtte til å gjennomføre foreldreaksjoner samt om refleksvester til alle barna på skolen. Til høsten vil de få vester til alle barna samt utstyr til gjennomføring av foreldreaksjoner arrangert av FAU ved skolen.

Hele 20 prosent av byens skoleelever blir kjørt til skolen. Selv om dette er et nasjonalt mål som Trondheim allerede har nådd, mener Sivertsen at denne byen kan bedre.

– Tenk på hvor mange det er som skal frem i biltrafikken i timen mellom halv åtte og halv ni på morgenen. Det er nettopp de som kjører barna til skolen som sørger for at trafikken rundt skolene blir mer konsentrert. Dermed blir det mer utrygt å ferdes til fots. Og hvis det er utrygt å gå, vil flere kjøre barna sine. Det er en dårlig sirkel!

Han oppfordrer foreldre til å tenke annerledes og kanskje komme opp med ideer til hvordan de kan løse dette.

–  Vi har en relativt liten og kompakt by hvor mye kan nås på sykkel. Og da er det viktig at syklistene er synlige i trafikken, sier Sivertsen.

Miljøpakken har hatt flere uttak av støttepotten til tiltak hvor interesseorganisasjoner eller skoler ruster opp sykler med påbudte reflekser og lys.

– Sykkeldagen på Ranheim skole er et eksempel.

Støtter ikke ...

Støttepotten går altså i hovedsak til ideelle organisasjoner, frivillige, barn og unge i barnehage og skole eller til andre tiltak som skal hjelpe nærmiljøet.

Du kan altså ikke søke om støtte til å lønne noen, drifte noe eller investere for å tjene penger. Næringsliv er dermed utelukket fra denne støtteordningen. Potten støtter heller ikke formål som kan brukes i politisk sammenheng eller i lukkede medlemsorganisasjoner.

– Lag og foreninger som vil bedre nærmiljøet sitt med små og gode tiltak er hjertelig velkomne, sier Sivertsen.

Han innrømmer at 300 000 i året ikke er mye med tanke på de ti milliardene Miljøpakken har å rutte med frem til 2025.

– Men det er nok til at små tiltak, som kanskje ikke hadde blitt noe av ellers, kan komme opp og gå.