På den tørre elvebredden på Kvål er det spor etter både elg, rev, bever og oter, men det er et bitte lite hull i sanden som får hans fulle oppmerksomhet.
Ulf Eirik Hansen er på sporet av stor elvebreddsedderkopp – også kalt ulveedderkopp.
– Der sitter den klar i hullet, sier han. Han har bøyd seg ned. Iført skinnbukse som er egnet til å tåle slitasjen med å gå på kne i sanda, nærmer han seg forsiktig fangsthullet. Før edderkoppen rekker å flykte innover, fanger han den i en neve sand. Det er en stor og iøynefallende edderkopp - nesten to centimeter. Kroppen er lysegrå eller lysebrun med mørkere tegninger. Beina har samme farge som kroppen. Den er veldig godt kamuflert mot sanden som den lever på.
Sjeldenhet mellom fingrene
Det er en sjeldenhet Ulf Eirik Hansen holder mellom fingrene. I Norsk rødliste har den status som sterkt truet.
Så langt er elvebreddsedderkoppen kjent fra Gaula, Orkla og utløpet av Nea i Selbusjøen, samt Langøra i Stjørdal og Rinnleiret i Levanger og Verdal.
– Denne edderkoppen ser ut til å ha sitt tyngdepunkt i Midt-Norge, sier Hansen. Siden arten er avhengig av permanente sand- og gruselvebredder dannet av elver med en regelmessig flomdynamikk, er det lite sannsynlig at den finnes i andre deler av landet.
Ulf Eirik Hansen er lærer ved Øya videregående skole på Kvål, og hatt med seg interessen for insekter helt siden guttedagene i Bø i Vesterålen. Nå bor han på Hovin, der han har ei stor billesamling.
På jakt etter elvesandjeger
Hansen er en av mange som har en ukjent, men viktig rolle i kartlegging av naturmangfoldet i Norge. Han har også vært engasjert av NINA (Norsk institutt for naturforskning) i registrering av en sjelden bille – elvesandjegeren.
– Jeg har reist fra Tanaelven i nord til Drammen i sør på jakt etter elvesandjegeren, forteller han.
Elvesandjeger er en middels stor bille som i likhet med elvebreddsedderkoppen, går under kategorien sterkt truet. Sandjegeren har lange bein, store øyne, store kjever og er et utpreget rovdyr som lever av andre insekter. Ulf Eirik Hansen bærer ei t-skjorte med bilde av den, og på underarmen har han tatovert en stor elvesandjeger.
Vi leter etter elvesandjegeren på den soleksponerte stranda på Kvål, men den viser seg ikke denne dagen.
– Den forekommer her. Jeg har funnet den her tidligere. Men den kan variere i antall fra år til år, sier han.
Leter etter sjelden bille
Sist helg var han lokal kjentmann for to personer som jobber med en handlingsplan for den sjeldne billen Phryganophilus ruficollis (som er en type vedborere). Kjentmann kan trengs til slikt arbeid – Ulf Eirik Hansen er den eneste i Norge som har funnet den de siste 30 årene. Billelarven som han fant ved Såttan i Melhus i 2006, og som han etterpå klekket ut, er så sjelden at den ikke engang har fått norsk navn. Svenskene kaller den rødhalset brunbagge. Den er påvist bare på to lokaliteter i Norge. Foruten i Gauldalen, er den kjent fra lokaliteter på Holand i Lierne.
– Den lever på store, liggende trestammer av gran eller bjørk, og er trolig avhengig av en eller flere sopparter for å utvikles, sier Ulf Eirik Hansen.
