– De andre synes at vi er heldige som får dra til ungdomsskolen. Og så synes de at vi er smarte i matte, sier Synne Gåsmo (12).

Hun går i sjuende trinn ved Ranheim skole og er en av de fem Ranheimselevene som hver mandag busser til ungdomsskolen på Vikåsen. Dit kommer også tre elever fra Solbakken og to elever fra Vikåsen barneskoler.

Alle får tilbud om to timer matematikk med 10. klasse.

Blir utfordret

– Det er artig å være her, og så er det artig å slite litt med mattestykker. Du får flere utfordringer her enn på barneskolen. Noe er litt vanskelig, men læreren er flink til å forklare, sier de tre elevene fra Solbakken som er de første som kommer syklende til mattetimene. Joel Dybvad, Kristoffer By Bringeland og Bjørnar Sæle Nordgård er glad de er blitt plukket ut til tilbudet.

– Noen av de andre er litt misunnelige. Og så er det vel noen som kanskje tenker at vi er litt nerdete, smiler de.

Les også: Anna konkurrerte i matte

Stort spenn

Det var Ranheim skole som fikk ideen til å sende gode matteelever til ungdomsskolen.

– Vi har et stort spenn av elever, og det er viktig for oss å gi et godt tilbud til alle. Vi så at det var elever som kunne strekke seg mye lenger i matematikk, og ønsket å å ta dem på alvor. Dette er andre året vi har dette tilbudet, sier Per Anders Moen, fagleder ved Ranheim.

Han møtte stor velvilje hos rektor ved Markaplassen.

– Vi syntes dette var veldig positivt, og nå i år gikk vi derfor ut med tilbudet også til Solbakken og Vikåsen barneskoler, sier Rune Haldorsen.

Når barneskoleelevene hopper inn i mattetimene til 10. trinn, er det fordi avgangselevene har mye repetisjon. Men det blir også nytt stoff og nye typer oppgaver.

– Jeg tenker at det viktigste er at de er interessert i matematikk. Det behøver ikke nødvendigvis være de som er faglig sterkest som kommer. De må være motiverte, sier Merete Husby, fagleder og mattelærer ved Markaplassen.

Når elevene starter på ungdomsskolen til høsten, vil de i utgangspunktet delta i ordinær matteundervisning. Men hvis utfordringene blir for små, kan de starte på matte på videregående.

– I år har vi 28 elever som tar videregående-matte, og tre skal ta eksamen, sier Haldorsen.

Les også: Flere lærere til de minste elevene

Tilpasset opplæring

Berit Kirksæther, rådgiver i rådmannens stab, sier at kommunen ikke har noen samlet oversikt over om andre ungdomsskoler som har et lignende tilbud.

– Jeg synes det er kjempefint at Markaplassen legger til rette for dette, og jeg tenker at dette er noe flere kan gjøre. Det handler om å gi tilpasset opplæring til alle elevene. Hvis det er elever som har nådd kompetansemålene for høyere nivå, så oppfordrer vi skolene til å legge til rette for at de får utfordringer etter det, sier Kirksæther som påpeker at det er et nært samarbeid mellom ungdomsskolene og «deres» barneskoler i hver bydel.

I tillegg samarbeider ungdomsskolene med videregående skoler. I fjor tok 54 ungdomsskoleelever i Trondheim eksamen på videregående nivå.

– Men det er en faglig diskusjon om det å forsere løp er viktig, eller om det er bedre å satse på dybdelæring. Det er noe vi kommer til å se nærmere på nå som vi skal utvikle en realfagsstrategi i kommunen, sier Kirksæther.

Erling Eide Hustvedt lagde et alternativt papirfly i mattetimen, og klarte å få det flyvedyktig. Foto: Nils H. Toldnes
Lett matte: På barneskolen kan matte bli litt for lett, mener elevene som får større utfordringer på ungdomsskolen. Henrik Braathen og Sebastian Bjerkan (med ryggen til) går på Vikåsen skole, mens Kristoffer By, Bjørnar Sæle Nordgård og Joel Dybvad går på Solbakken skole. Foto: Nils H. Toldnes
Papirfly: Bretting av papirfly var en av oppgavene i mattetimen. Silje Kongstorp Johansen fikk god dreis på flyet sitt. Foto: Nils H. Toldnes