Det har vært aktivitet her siden middelalderen, og det er nesten noe magisk å bevege seg her i Trondheims «underverden» rett under det travle bylivet i Kjøpmannsgata.
Folkets hverdag frem i lyset
Slik føler nok også førsteamanuensis Terje Thun fra Nasjonallaboratoriene for datering hos NTNU Vitenskapsmuseet det også. Han analyserer for øyeblikket 60 boreprøver som er tatt av søylene og bunnstokkene under Kjøpmannsgata 53 og 55 – bryggen som i dag huser Det Muslimske Samfunnet.
– Helt siden barndommen har jeg lurt på hvilke historier som finnes under bryggene i Trondheim. Jeg synes det er spennende endelig å slippe til, sier Terje Thun. Sammen med restaureringstekniker Oddmund Aarø fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) og tømrer Torgeir Moslet fra Tradisjonsbygg AS er han under bryggene. Man kan se at det er med en viss undring og ærbødighet trespesialisten fra universitetet betrakter de gamle stokkene.
Jaktet bergkunst i skjeletthula
Hva kan bryggene brukes til?
- Hovedsakelig gran er brukt, unntaksvis furu, sier Thun og stryker med hånda på en av de mange søylene som bærer de store bryggene. Ved bruk av dendrokronologi (årringdatering) kan han lese mye om treets liv og alder.
Oppe i laboratoriet på Gløshaugen har han analysert de ti første boreprøvene fra bjelkelaget i Kjøpmannsgata 53. De viser at fellingsåret for disse trærne er 1766-1767.
Denne gullskatten ble funnet ved en tilfeldighet
Historiske glimt fra Nidarosdomen
Forbauset ekspert
– Det betyr at brygga er satt opp i 1767, sier Thun. Boreprøvene har forbauset ham.
– Prøvene er av optimal kvalitet, og det kan ikke konstateres råte. Det er forbausende når en vet at pælene har stått her i dette fuktige miljøet i snart 250 år, sier Terje Thun. Han er imponert og overrasket over hva hurtigvoksende gran har tålt.
– Jeg hadde ventet mer «råttiståkka». Forklaringen må være at det er lite tilførsel av oksygen, mener han.
Håp for skakke brygger
I løpet av noen uker, vil Thun ha ferdig analysene også av bunnstokkene. Disse tror han kan være eldre.
– Da kan det bety at vi er kommet over materiale fra brygger som har stått her før, sier Thun.
2500 år gammelt langhus på Rosten
Mangler mange søyler
Torgeir Moslet i Tradisjonsbygg er engasjert i istandssettingsprosjektet av bryggene, og ser rundt seg med litt andre øyne. Han observerer at det mangler søyler, og at det har oppstått en skjevbelastning av brygga.
– Det har ikke vært drevet vedlikeholdsarbeid på 30 år. Brygga har fått setninger. Jeg er enig i at det kan se kritisk ut. Det er 100 søyler og pælepunkter - 25 av disse mangler og det betyr at det står mer vekt på enkelte. Jobben vår vil bestå i å skifte ut søylerekker, og jekke opp enkelte områder på det naturlige nivået igjen, forteller Moslet. Det vil firmaet hans begynne med ganske umiddelbart. Jekkrigging og bygging av stillaser vil begrenes av flo og fjære.
Dette er biter av urinnvånerne
– Elva bestemmer tempoet. Vi regner med cirka tre måneder på jobben, sier han.
Gran eller furu best?
Moslet mener det er is som er den største slitasjefaktoren på pælene.
– I kanalbryggene er det pælemark, men her i elvebryggene er det nok is, sier han.
Her graves vikingsverdet frem
Når firmaet hans skal sette inn nye søyler under bryggene, vil han erstatte hurtigvoksende gran med sentvoksende furu. Dette til tross for at grana ser ut til å ha holdt seg bedre enn furu i bryggene.
– Furu med høy alder har høy slitasjeevne. Derfor har vi falt ned på at furu er best nå, selv om det ble brukt overveiende gran da bryggene ble bygd for 250 år siden. Valget er skjedd i samråd med fylkeskommunen og antikvariske myndigheter. Materialene er bestilt, opplyser Moslet.
Her kan en ane tilløp til en viss uenighet mellom tømreren og årringsspesialisten fra NTNU. Thun vil ikke ha noe synspunkt på valget av materiale i de nye søylene, men viser til at gran er dominerende i eksisterende brygge, og at dette treslaget har bevist sin holdbarhet gjennom flere hundre år.