Torhild Aarbergsbotten (H), er klar i sin dom, etter snart å ha kjørt samtlige 3210 km av det sørtrønderske fylkesveinettet.
Her skal det asfalteres i år
Vi møter samferdselskomiteens nestleder i Sør-Trøndelag fylkeskommune i Svølgja i Holtålen på slutten av den lange reisen. Hun har med seg distriktsleder Roar Mælum i Norges Lastebileierforbund Sør-Trøndelag.
Innsikt i forfall
De er enige om at de er ute på en kunnskapsreise som først og fremst har gitt innsikt i forfall og mangel på helhetlig, langsiktig planlegging. Og det gjelder absolutt ikke bare f.v. 30 mellom Støren og Røros.
- Veien er full av hull
Ved selvsyn og gjennom kontakt med lokalpolitikere, næringslivsfolk og lokalbefolkning, har de dannet seg et klart bilde av hvor store problemer distriktene sliter med, fordi fylkesveinettets funksjon som hovedpulsåre preges av en heftig mangel på midler til vedlikehold og oppgradering.
Milliarder i etterslep
– I veisammenheng er våre distriktskommuner, både i innlandet og på kysten, tydelige utkanter i et fylke og en landsdel som i sin tur er en desidert utkant når det kommer til veiutbygging i Norge – som i sin tur er en veimessig småtass i utkanten av Europa, sier Aarbergsbotten.
Hun forteller at det er gjort beregninger som viser at det på landsbasis er et etterslep på ca. 75 milliarder kroner i vedlikehold av fylkesveinettet. For Sør-Trøndelags del har hun tall som tilsier at ettersleppet ligger rundt 2,5 milliarder kroner bare på vedlikehold.
Vil ha politisk samling
– Sør-Trøndelag har gjennom en lang årrekke fått fryktelig lite penger til veiprosjekter sammenlignet med resten av landet. Selv med en tilleggsbevilgning på 200 millioner i revidert statsbudsjett for 2015 holder vi ikke tritt med forfallet. Derfor er det nå på tide at vi stiller oss politisk samlet bak et tydelig krav om mye mer penger til vei, sier hun.
Aarbergsbotten hevder at Staten sto for en veldig sterk underkommunisering av hvor elendig det i virkeligheten sto til, da fylkeskommunene i 2010 fikk overført ansvaret for det som i dag er det norske fylkesveinettet.
– Brukerne bærer byrdene
–Det er brukerne som rammes. Både næringslivet og folket som bor ute i distriktene må bære byrdene med et altfor dårlig veinett. Det gjelder både i form av ulykker og menneskelige lidelser, økonomisk gjennom slitasje på materiell og merkostnader på grunn av krevende transportveier.
– Ikke minst viser det seg også stadig vekk at dårlig veistandard er en viktig årsak til at det kan være veldig tungt å få non til å satse på etablering av ny virksomhet og utvikling ute i distriktene, sier Torhild Aarbergsbotten.
– Veibygging er hyllevare
Roar Mælum i lastebileierforbundet sier at det finnes mange store medlemsbedrifter i Rørosregionen, og at forbundet stadig mottar mange bekymringsmeldinger fra sjåfører som opplever betydelig utrygghet på veinettet her.
– I dag sløses det altfor store ressurser både i form av penger og tid, på klattvis planlegging og gjennomføring av tiltak. Veibygging er i dag hyllevare, hvor entreprenører med kompetanse og utstyr kan bygge langt mer effektivt og økonomisk enn det vi har sett før, sier han.
Vil ha helhetlig tenkning
Mælum mener at hovedfokus må rettes mot helhetlig tenkning og at man fastsetter og følger en klar standard for alle veistrekninger.
– Politikere og veimyndigheter må nå ta tak i hyllevarene, kutte i prosessene og gå vekk fra et ensidig fokus på årsdøgnstrafikk (ÅDT) som prioriteringsnøkkel. Hvis ÅDT fortsatt får styre prioriteringene, vil det fremskynde utarmingen av veinettet utenom de store befolkningsområdene og sette enda større fart i avfolkingen av distriktene, sier Roar Mælum.