For noen få uker siden fikk Hanna Marie Berg (92) oppleve noe som ikke mange får i løpet av sin tid. Hun ble tippoldemor til Tobias, og familien Berg i Trondheim ble dermed fem generasjoner.
– Han er så søt. Jeg trodde ikke at jeg skulle få oppleve å bli tippoldemor. Det er stort og veldig trivelig. Det er en litt annerledes rolle enn å være bestemor eller oldemor, sier Hanna Marie Berg mens hun ser bort på Tobias som ligger i armene til pappaen.
Hanna Marie har 18 oldebarn, seks barnebarn og to barn fra før.
– Det er koselig med en stor familie, sier hun.
Den spreke 92-åringen har allerede strikket 48 par sokker så langt i år som skal være presanger under juletreet. Hun tar hver dag som det kommer, men har som mål å få oppleve at Tobias begynner på skolen.
Mange rundt seg
Julian (24) er pappa til lille Tobias. Det er det første barnet hans og kjæresten Marita Overgaard Hofstad.
– Det er veldig spesielt og artig å bli pappa. Han har allerede sjarmert alle sammen i senk, sier Julian.
De nybakte foreldrene drar nytte av at sønnen har besteforeldre og øvrig familie som bor i nærheten.
– Det er godt å vite at det er så mange rundt oss som kan stille opp hvis det er noe. Det kommer en tid når de må være barnevakt, sier Julian og ler.
Det eldste medlemmet setter også pris på den store familien.
– Jeg får mye god hjelp av mine, sier hun.
Glede av stor familie
Det er ingen tvil om at familien synes at det er stas med et nytt barn i familien, og Tobias er et naturlig midtpunkt når de alle møtes. Alle smiler mot den lille gutten mens han ligger i armene til pappaen.
– Damene reiser seg tvert for å holde Tobias når det trengs, sier farfar Rune (47).
Julian har selv hatt stor glede under oppveksten av å ha en stor familie rundt seg.
– Når jeg skulle hjem fra byen så kunne jeg ringe bestemor og bestefar og de kom noen ganger for å hente meg, forteller Julian, som setter pris på måten besteforeldrene har stilt opp for ham.
De nybakte oldeforeldrene har ønsker å være til stede for de minste i familien, og båndet til barnebarna har vært viktig.
– Det er viktig at man stiller opp for barnebarna, spesielt når alle sammen har en travel hverdag. Når vi nå har fått et oldebarn så blir det en ny rolle igjen, sier oldemor Brit Alise Berg.
Andre tider
Da tippoldemor Hanna Marie vokste opp var tidene helt andre enn i dag. De hadde ikke traktor på gården hun vokste opp på i Rissa. Det ble lange dager med gårdsarbeid, og hun hjalp til med slåttonn og trillet høy. Det tok 1,5 time å gå til skolen.
– Læreren kom hjem til oss for å ha undervisning og vi hadde hjemmelekse mellom hver gang, sier Hanna Marie.
Siden flyttet hun og ektemannen til Trondheim, og det ble starten på de fem generasjonene som lever i dag. Resten av familien har opplevd at en leilighet kostet bare 13 500 kroner på Charlottenlund og en tid da det ikke var mulighet for å ta barselpermisjon. Farfar Rune mener at det stilles andre krav til ungdom i dag enn tidligere.
– Det stilles høye krav. Ungdommen skal være flinke, ha utdannelse og tjene penger. Det kan tøft for mange, sier Rune.
Egne valg
De er enige om at Tobias må få ta sine egne valg når han blir gammel nok.
– Jeg ønsker bare det beste for fremtiden for ham og at han skal ha det trygt. Han må ta sine egne valg også skal vi være der når han trenger det, sier oldemoren.
Tippoldemoren har derimot et råd til minstemann Tobias.
– Man må bare ta en dag om gangen. Det er det viktigste, sier Hanna Marie.
Store familier er bra
Professor Turid Suzanne Berg-Nielsen mener at storfamilier er bra for barn fordi det gir barna flere omsorgspersoner å knytte seg til.
–Den isolerte kjernefamilien i byen er ikke nødvendigvis det beste for barn. At familiene bor alene og kanskje ikke har noe kontakt med naboene og andre mulige omsorgspersoner er ikke det beste. Barn trenger flere omsorgspersoner enn foreldrene som de kan knytte seg til. De trenger personlige relasjoner, ikke upersonlige, sier professor ved NTNU Turid Suzanne Berg-Nielsen, som også er seksjonsleder ved Regionsenter for barn og unges psykisk helse.
–Det er et afrikansk ordtak som sier det trengs en hel landsby for å oppdra et barn. Det er mye sannhet i det, fortsetter hun.
Trenger gode omsorgspersoner
En stor familie med flere medlemmer som stiller opp eller andre omsorgspersoner som er til stede er bra for barnet.
–Barn trenger mange voksne omsorgspersoner rundt seg. Enhver voksen er ikke en optimal omsorgsfigur. Alle har en dårlig dag, eller er involvert i konflikter, er syk eller har andre belastninger i livet sitt. Da trenger barna andre personer som de kan knytte seg til. Det kan være en god bestemor, nabodamen eller andre omsorgspersoner, sier professoren.
Barn trenger også bekreftelse fra andre enn foreldrene.
–De trenger alternative omsorgspersoner som de får trøst og bekreftelse fra. De trenger trygghet, kontakt og varme med noen andre enn foreldrene, sier Berg-Nilsen.
Hun påpeker at i barnets første måneder er det viktig at det er forutsigbart hvem som passer barnet til hvilke tider.
Lite som skal til
Av og til er det lite oppmerksomhet som skal til for å glede barn.
–Det går an å bry seg aldri så lite om vennene som er med barna hjem. Det kan utgjøre en forskjell for barn som har det vanskelig. I ei vektskål som er på vippen så er det så lite som skal til. Det å se at noen andre kan ha det hyggelig hjemme kan være nok til å gi et barn håp om at det blir bedre, sier Berg-Nielsen.
Professoren påpeker at det kan være forskjellig fra barn til barn hvordan de påvirkes hvis de ikke har nok omsorgspersoner i livet sitt.
–Det vil påvirke de sårbare barna mest. Noen er robuste, mens andre trenger mer omsorg, sier hun.
