Tommy Dahle (23), Mats Monsen (23) og Tea Kristine Hermansen Broholm (16) tok imot ofre som kom fra Utøya til fastlandet 22. juli, men ble nektet erstatning. Onsdag møter de staten i retten.
Det er satt av tre dager til rettssaken, som går i Sør-Trøndelag tingrett.
Trodde det var krig
De tre vennene fra Trondheim deltok på AUF-leiren på Utøya i 2011. 22. juli reiste trioen til Oslo for å hente T-skjorter på oppdrag fra AUF. På returen kom de tre minutter for sent til ferja til Utøya, som massemorder Anders Behring Breivik var om bord i. Kort tid etter at ferja ankom øya, begynte skytingen. Dahle, Monsen og Broholm hørte skuddene og tok imot sine egne som kom seg til fastlandet.
De tre vennene fikk telefoner fra venner i panikk som befant seg på Utøya.
- Vi prøvde å gi råd om at de skulle gjemme seg og så videre, samtidig som vi tok oss av dem som kom i land, forteller Dahle.
- Vi visste ikke om vi var i faresonen eller ikke. Jeg hadde panikk, og trodde det var krig, sier Broholm.
22. juli har ikke forandret nordmenn
- Ikke grunnlag
Som 1297 andre personer søkte Monsen, Dahle og Broholm om voldsoffererstatning etter det de opplevde 22. juli. I desember 2013 vedtok imidlertid Erstatningsnemnda for voldsofre, klageorganet for Kontoret for voldsoffererstatning, at det ikke forelå grunnlag for å gi dem oppreisning for det de opplevde på landsiden. Dette er \bakgrunnen for at de nå har saksøkt Staten ved Erstatningsnemnda.
Tea Kristine Hermansen Broholm var bare 13 år 22. juli 2011.
- Hendelsen har forandret meg mye. Jeg er blitt voksen mye fortere enn jeg ellers ville blitt.
I tiden etter den traumatiske hendelsen, valgte Broholm av ulike årsaker å bytte skole. Hun slet også med utmattelse, noe som førte til en høy andel fraværsdager.
«Landungdommen»
Vennene er blitt definert som «landungdommen».
- Vi er blitt behandlet som om vi var tilfeldige på stedet, sier Dahle.
Utøya-etterlatte preget av traumer og sorg
Han var sykemeldt i tre år etter terroren. Deretter fikk han arbeidstrening og kom seg i arbeid, inntil for en måned siden. Da ble han sykemeldt på ny.
- Jeg har falt ut av samfunnet, sier Dahle.
De tre sier de møter i retten av andre årsaker enn penger.
- Hvis det er penger jeg ville hatt, hadde jeg heller jobbet disse fire årene og tjent fem ganger så mye som jeg eventuelt får etter rettssaken, sier Dahle,
- Vi gjør dette for å få anerkjennelse og aksept, sier Monsen.
Også han var sykemeldt i en lengre periode etter 22. juli-terroren.
- I dag sliter jeg veldig med å stenge ut det som skjedde, sier Monsen.
- Tungt å rippe opp
- For mine klienter er det tungt å rippe opp i noe som ligger lenger og lenger bak i tid. Heldigvis er det flere år siden 22. juli-terroren skjedde. Hvis rettssaken hadde vært for to år siden, ville det blitt for nært for dem, sier Tore H. Høyer, AUF-ernes prosessfullmektig.
Høyer har levert et såkalt sluttinnlegg til tingretten. Der går det frem at Monsen, Dahle og Broholm mener at det er en årsakssammenheng mellom Breiviks handlinger på Utøya og de psykiske skadene de er påført. På bakgrunn av dette mener de at det foreligger grunnlag for voldsoffererstatning etter voldsofferloven. De mener også at den hjelpen de ga de andre AUF-erne som rømte fra Breivik gir grunnlag for slik erstatning, ifølge dokumentet.
Påstand om erstatning
I retten vil de derfor legge ned påstand om at Erstatningsnemnda dømmes til å betale dem oppreisningserstatning, samt at staten må betale saksomkostningene deres i forbindelse med rettssaken.
- Hvis de vinner frem, er det sannsynlig at andre slipper å gå til retten for å få erstatning, sier Høyer.
- Vi kjemper ikke bare for oss selv, men også for andre som mener de har rett på erstatning uten å få det, tilføyer Monsen.
Så langt er AUF-erne fra Trondheim de eneste som går til sak mot staten i forbindelse med 22. juli-erstatning. De tre har fått innvilget fri sakførsel, og betaler kun en egenandel.
Ønsker at Utøya-minnested skal bli en park for alle
Mener vedtak er riktig
Advokat Adele M. Mestad hos Regjeringsadvokaten skriver i sitt sluttinnlegg at staten mener Erstatningsnemndas vedtak er riktig. Dette fordi «saksøkerne ikke er å anse som skadelidt i lovens forstand». Staten mener i tillegg at bistanden de tre ga på landsiden heller ikke kan gi erstatning. Dette fordi en slik erstatning forutsetter en «kvalifisert form for bistand, som ikke foreligger i denne saken», skriver advokaten.
Skulle retten gi AUF-erne medhold, mener staten at oppreisningen må settes til 100 000 kroner, ifølge sluttinnlegget.
Totalt er det utbetalt 340 millioner kroner i voldsoffererstatning etter 22. juli, får Adresseavisen opplyst fra Kontoret for voldsoffererstatning. 1126 personer har fått innvilget erstatning, mens 174 har fått nei – 48 knyttet til terroren på Utøya og 126 etter bomben som gikk av ved regjeringskvartalet. Stort sett er det direkte skadelidte, pårørende og etterlatte som har fått utbetalt erstatning.