Helse- og omsorgsminister Bent Høye (H) stilte til debatt under landsstyremøtet til Den norske legeforeningen onsdag. Hans visjon om fritt behandlingsvalg var hett tema.

- Pasienten vil være aktiv deltaker om egen behandling. En viktig regel i helsetjenesten er at ingen beslutninger tas om pasienten – uten deltakelse fra pasienten selv. Vi ligger bak andre land når det gjelder involvering. Jeg er ikke stolt, sa Høie til forsamlingen.

Fritt behandlingsvalg

Over 50 delegater fra landsstyret, inkludert president Hege Gjessing, troppet opp på talerstolen for å snakke direkte til statsråden. Høie fikk blant annet spørsmål om fritt behandlingsvalg og begrepet «pasientens helsetjeneste» er realitet – eller bare retorikk. I første omgang er det pasienter innen rus og psykiatri som skal få fritt behandlingsvalg.

- Vi gjør dette fordi disse pasientgruppene mener det er klokt. Dette er ikke retorikk – selv om noen av dere kanskje ønsker at det er det. Fritt behandlingsvalg vil gi pasienten flere valgmuligheter og redusert ventetid. Dette vil innføres i løpet av året, fastslo Høie.

I debatten ble pasientens kunnskap om egen helse trukket frem. Enkelte sa at fritt behandlingsvalg ikke er heldig fordi pasientene ikke er i stand til å vite hvilken behandling de bør få.

- Hvordan skal vi bidra til at pasienten gjør kloke valg? Jo, legen skal selvfølgelig ha en sentral rolle, svarte Høie.

Sentralisering – en våt drøm?

Flere delegater tok opp lokalsykehusenes viktighet i helse-Norge. Noen kritiserte Høie for å jobbe for sentralisering.

- Dersom Bent Høie sin våte drøm er en betydelig sentralisering, hadde jeg hatt to muligheter til å få til det, sa Høie.

- Enten ville jeg latt dagens utvikling fortsette – det er nemlig den sikreste veien mot sentralisering. Ellers kunne jeg bestemt at alle akuttilbud i Norge må ha et fullverdig kirurgisk tilbud. Resultatet ville vært at kun halvparten av sykehusene i dag hadde grunnlag til å opprettholde akuttilbudet, sa Høie.

Helseministerens visjon er at de store sykehusene skal ha en fullverdig akuttfunksjon, mens de mindre skal baseres på tilpassede akuttfunksjoner.

Uro for fastlegeordningen

Helseministeren er klar på at han har stått for et taktskifte i helse-Norge.

- Noen forsøker å selge ideen om at vi skal ha det slik det er i dag. Hvis vi går for den ideen, selger vi stagnasjon og tilbakegang, sa han.

Under debatten uttrykte flere leger uro for fastlegeordningen i fremtiden. De fryktet blant annet at helseministeren kommer til å svekke fastlegenes koordinerende rolle. Enkelte uttrykte bekymring for at vi får en styrt avvikling av en ordning som er svært populær. President Hege Gjessing (bildet) viste til statistikk på at 90 prosent av nordmenn mener fastlegen gjør en god jobb.

Vil ha kollegagrupper

- Det høyeste tallet noensinne, sa Gjessing.

- Fastlegeordningen er en ordning vi vil videreutvikle. Jeg er overbevist om at vis skal klare å gjøre noe med denne uroen ved å samarbeide for å utvikle ordningen, sa Høie etter debatten.

Én av hans ideer er å innføre obligatoriske kollegagrupper som skal jobbe strategisk for bedre kvalitet.

- Vi er utålmodige

Den norske legeforening etterlyste færre store ord og flere faktiske tiltak fra helse- og omsorgsministeren.

- «Vil vurdere». «Skal legge til rette for». Dette er ord og uttrykk som ikke forplikter til faktisk handling. Vi begynner å bli utålmodige, sa president Gjessing.

Hun holdt innledende tale som satte temperaturen for debatten med Bent Høie:

- Det sies mye flott som høres veldig bra ut, men når det kommer til stykket vurderer vi etter faktiske tiltak. Er denne perioden preget av mer retorikk enn reelle tiltak.

Høie selv fastslo at han ønsker et tett samarbeid med legeforeningen for å forme fremtidens Helse-Norge.

- Det er sammen vi finner de optimale løsningene, sa helseministeren.

President i Den norske legeforening, etterlyser færre store ord og mer handling fra Bent Høie. Onsdag var det debatt under landsstyremøte i legeforeningen. Over 50 delegater gikk på talerstolen for å snakke til helseministeren.