Det jobbes med utvidelse av kirkegården på Ranheim, men funn av forurenset masse har ført til forsinkelser. På Charlottenlund planlegges en større kirkegård. Men den kan neppe tas i bruk før i 2018 eller 2019.
Dermed blir sørgende pårørende henvist til å begrave sine kjære på andre kirkegårder, som Leira, Lademoen eller Tilfredshet, adskillig lenger unna enn man i utgangspunktet hadde krav på. Bystyret har gjort et vedtak som tilsier at innbyggerne skal være sikret gravplass nært den enkeltes bosted.
Les også: - Trondheim får landets vakreste kirkegård
Prekært
– Situasjonen er prekær. I utgangspunktet har folk rett til fritt å velge hvor de vil gravlegge sine. Men slik er det ikke, sier kirkeverge og daglig leder av Kirkelig fellesråd i Trondheim, Kjell Inge Nordgård. Han sier at det gjenstår cirka 100 ledige kistegravplasser på Moholt. De vil bli fylt opp i løpet av året.
For urnegraver er det fortsatt rikelig plass. Om lag 60 prosent ønsker kremasjon, en andel som har holdt seg stabil over flere år. Med tanke på de knappe arealene som er til rådighet, er det et ønske at flere velger kremasjon. Men ingen kan pålegge etterlatte å kremere sine. På Moholt tas nå den tredje minnelunden i bruk. Det er urnegraver uten vanlige gravstøtter, men med navneplater på felles stolper.
Les også: Jødisk gravlund utsatt for hærverk
Les også: Kirketjener lagde trapp av gamle gravstøtter
Soknebarn
Situasjonen betyr at bare de som sokner til Moholt kirke kan få kistegravplass der. I tillegg vil gjenlevende ektefelle få plass ved siden av den som gikk bort først. Normalt blir det satt av plass til dette.
På Ranheim har det vært begrensninger i fem år allerede. Bare soknebarn slipper til. Planen er å utvide kirkegården med 6,2 dekar. Men arealet kan tidligst tas i bruk om to år.
Nordgård peker på den langsomme utbyggingstakten for kirkegårdene. Det tar tid å anlegge en kirkegård. Ofte må eksisterende masse erstattes med jord som sikrer en god omdanning. Mye leire hindrer omdanningen.
– Normalt skal omdanningen være over etter 20 år, og graven kan benyttes av andre. Men det er anledning til å feste gravplassen i inntil 60 år, sier Trygve Jensen, leder av gravplassforvaltningen i Kirkelig fellesråd. Han overtar ansvaret for driften av kirkegårdene når de er bygd ferdige.
På Charlottenlund kommer en ny, stor kirkegård. Men etter fem-seks års planlegging er spaden fortsatt ikke stukket i jorda. Normalt tar det ca. fire år fra forprosessen påbegynnes til kirkegården kan tas i bruk. På Charlottenlund er det fortsatt usikkert når det kan skje. Bystyret skal i juni ta stilling til detaljregulering av arealet der det stadig er diskusjon blant annet knyttet til en veiføring gjennom området.
Bygningsrådet sa onsdag nei til et forslag fra Høyre om en anleggstrasé fra gravplassen ned til Presthus gård. Bygningsrådets representant i Kirkelig fellesråd, Geirmund Lykke (KrF), frykter imidlertid at denne holdningen kan endre seg frem mot behandling i komité og bystyre.
Tar lett på fremdriften
– Jeg er bekymret for at ledende politikere i både Høyre og Arbeiderpartiet tar for lett på fremdriften for gravplassen. Når både Ranheim og Moholt er fulle, må det tildeles gravsted i andre bydeler. Mange sørgende vil oppleve dette og situasjonen kan vare unødig lenge.
Lykke sier at dersom Høyres forslag blir vedtatt av bystyret, kan ikke masseutskiftingen på den nye gravplassen igangsettes før anleggsveien er endelig vedtatt.
– Det vil neppe kunne skje før om et par år. I tillegg vil det være en betydelig kostnad å bygge veien, uten at vi vet om veien kan brukes i det endelige veinettet på området.
For å holde fremdriften og kostnadene nede må planen vedtas av bystyret slik den foreligger, sier Lykke.
Les også: Hver femte danske vil begraves uten prest
