Fire måneder etter vedtaket er fusjonen fortsatt upopulær på Gløshaugen.

Spørreundersøkelsen som Tekna har gjort blant sine medlemmer er ikke oppmuntrende lesning for rektor Gunnar Bovim og styret som vedtok fusjonen.

Ved NTNU svarer bare 25 prosent at de er helt eller delvis enige i fusjonsvedtaket. Bare fem prosent slutter fullt opp om den.

Ved Hist er stemningen mer delt, men bare halvparten støtter fusjonen. Ved høyskolene i Ålesund og Gjøvik er imidlertid holdningen positiv. Tekna organiserer akademikere innen teknisk-naturvitenskapelige fag.

Svak tillit til ledelsen

Samtidig som motstanden mot fusjonen er stor ved NTNU, er tilliten til ledelsen svak. 47 prosent av de Tekna-organiserte svarer at de har manglende tillit til ledelsen. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er tilliten enda lavere. Blant fusjonspartnerne er det ansatte i Gjøvik som stoler mest på ledelsen.

Øystein Risa, hovedtillitsvalgt for Tekna ved NTNU, sier det er viktig at ledelsen lytter og tar arbeidstakerorganisasjonene på alvor. Han mener det er en skummel miks av stor fusjonsmotstand og svak tillit til ledelsen ved NTNU.

– Ledelsen og styret valgte å gå imot majoriteten av de ansatte. Det blir en stor oppgave å få med seg de Tekna-organiserte. Mange av medlemmene er relativt konservative nøkkelpersoner i det teknologiske miljøet. Folk som er viktig å ha med på laget. Klarer man å motivere de mest sentrale, vil det bidra til en mer vellykket fusjon. Blant annet må den femårige sivilingeniørutdanningen tas vare på og tydeliggjøres, sier Risa. Han påpeker at holdningen til fusjonen er blitt litt mer positiv i de fire månedene siden vedtaket ble gjort.

Bekymret senior

En av nestorene på Gløshaugen, professor Jostein Grepstad, sier han ikke har sett noen gode argumenter for hva NTNU kan vinne på fusjonen.

– At de regionale høyskolene kan tjene mye på det, er lett å skjønne. For dem vil det være en betydelig attraksjon å kunne tilby nye grader fra NTNU. Fusjonen skjer uten at det er utredet hva vi vil med den. I stedet blir det gjort et vedtak og så skal vi prøve å fylle fusjonen med mening etterpå, sier Grepstad som også bekymret for rekrutteringen.

– Skal vi holde det faglige nivået på sivilingeniørutdanningen, er vi avhengig av en nasjonal rekruttering til Trondheim. Jeg er redd den svekkes når dyktige kandidater kan gå på NTNU i Gjøvik og i Ålesund.

Professor Sveinung Løset frykter at merkevaren NTNU svekkes.

– I USA og Russland betyr det mye om du kommer fra et av de velrenommerte universitetene. En slik posisjon var NTNU i ferd med å innta. Når vi nå får inn studenter med svakere karaktergrunnlag, er jeg redd det svekker merkevaren. Høyskolene har delvis et klart lavere inntaksnivå enn vi har ved ingeniørfagene ved NTNU. Jeg er ikke opptatt av størrelsen, men av kvaliteten, sier Løset.

Tar oppmerksomhet

Professor Hilde Johnsen Venvik er mest bekymret for en krevende fusjonsprosess.

– Jeg er skeptisk, mest fordi fusjonen tar oppmerksomheten bort fra det vi egentlig skal drive med, utdanning og forskning. Veldig mye energi går i retning av hvordan ting skal organiseres og hvilke bygg som skal reises. Vårt institutt er blant dem som leverer best og ønsker å beholde det faglige fokuset. Jeg ønsker ikke å bidra til konspirasjonsteorier om hvorfor fusjonen skjer, vedtaket er gjort og det må vi akseptere. Men vi har havnet i spagaten. Vi vil ivareta den faglige oppmerksomheten best mulig, samtidig som vi ønsker innflytelse over fusjonsprosessen som styret har vedtatt.

Tar motstanden alvorlig

– Jeg tar innover meg tallene, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim om den negative holdningen til fusjonen blant Tekna-medlemmer på NTNU.

Noe av motstanden gir seg når kolleger fra institusjonene møtes, mener rektoren.

Fusjonstoget med NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik går for full fart. Bovim har ikke tenkt hverken å bremse eller spore av.

Er det ikke alvorlig når så mange fra NTNUs tunge teknologimiljø er negative til fusjonen og mangler tillit til toppledelsen?

– Jo. Vi fikk en uheldig start med et delt styre. Det var egnet til å gjøre fusjonsprosessen komplisert, i alle fall i en tidlig fase. Det er først nå de ansatte har begynt å få grunnlagsdokumenter for å diskutere hvordan fusjonen skal skje. Vi ser at mange av fagmiljøene som begynner å snakke sammen er blitt mer positive.

Hvordan kan holdningen endres og tilliten gjenvinnes?

– Det er viktig at vi får en saklig og god prosess, med åpne synspunkter. Jeg synes samarbeidet med de tillitsvalgte er godt og ærlig. Vi må finne ordninger som alle parter er tilfreds med. Jeg oppfatter at det er mer usikkerhet rundt den fremtidige strukturen, enn det faglige innholdet.

Da du tiltrådte sa du at et vitnemål fra NTNU skal være et kvalitetsstempel. Er det da riktig vei å fusjonere med tre høyskoler?

– Den ambisjonen står ved lag. NTNU er privilegert med gode studenter. Men jeg tror også vi kan forbedre oss sammen med de andre.

Hva er de viktigste resultatene av en fusjon?

– Fusjonen har positive og negative sider. Jeg og styret vurderer det likevel slik at de positive effektene på lang sikt oppveier de negative. At vi sammen vil utføre samfunnsoppdraget bedre. På kort sikt vil vi få et bedre studietilbud som vil lage bedre kandidater. Det er fusjonens viktigste begrunnelse. På lengre sikt vil forskningsprofilen også bli sterkere.

Hva sier du til at ansatte frykter nivåsenkning og dårligere studentrekruttering?

– Det faglige nivået ved NTNU står fjellstøtt, uavhengig av fusjon. Vi må huske at NTNU er den desidert største institusjonen i fusjonen. Jeg mener likevel at kvaliteten totalt sett vil styrkes, selv om det vil ta noe tid. Når det gjelder studentrekruttering, var søkningen i år – etter at fusjonen ble kjent – bedre enn noen gang, både hos oss og fusjonspartnerne.

Før rektor tiltrådte i 2013 besøkte han samtlige 48 institutter ved NTNU, på grunn av fusjonen tar han en ny runde i høst.

– Jeg vil lytte til hva fagmiljøene er opptatt av, sier Bovim.

Må høres: Øystein Risa, leder for Tekna ved NTNU, mener ledelsen har en stor utfordring med å få nøkkelpersoner i teknologimiljøet med seg. Foto: Foto: Kjell A. Olsen