Bibliotek: Leilighetene på 119 kvadratmeter har tre soverom, men Tone Valmot har gjort om det ene rommet til bibliotek Foto: TERJE SVAAN

– Men jeg regner meg selv for å være blant den eldre garde, sier Valmot med et smil.

Hun var blant de første som flyttet til Nedre Elvehavn i Trondheim da blokkleilighetene i Dokkgata 4 var ferdig i juli 1998. For den 116 kvadratmeter store leiligheten i femte etasje, med tre soverom og to bad, ytterst mot Nidelva med utsikt over Krigsseilerplassen og Royal Garden, betalte hun fastprisen 2,250 millioner kroner.

Dinosaur

– Det var svært mye penger den gangen, men verdistigningen har vært formidabel. Det skyldes selvsagt beliggenheten som i seg selv er eksklusiv. I dag er taksten på over 10 millioner kroner. Men jeg har overhodet ikke tenkt til å flytte. Leilighetene har livsløpsstandard og mange av mine naboer er atskillig eldre, én av naboene fyller snart 90 år. Vi har nærmest hjemmehjelp i oppgangen, forteller Valmot.

LES PÅ PLUSS: - Ikke angret én dag på at vi flyttet til Nedre Elvehavn

Ingen barnefamilier bor i blokkene i Dokkgata, og Valmot omtaler seg selv som en «dinosaurene» selv om hun «bare» er 61.

– Vi gamle damene pleier å spise lunsj i Palmehaven. Og helt siden innflyttingen for 17 år siden har vi beboerne hatt julebord. Nå pusser vi opp i oppgangene hvor vi skal ha «vente-på-drosjen»-benker og kunst på veggene.

Liker utskjelt bygg

Valmot er tidligere eiendomssjef i Trondheim kommune, og er i dag eiendomsutvikler i kommunen. Hun er venn med Terje Roll Danielsen, som i sin tid var en av de tre som kjøpte og utviklet Nedre Elvehavn. Derfor visste hun om planene med restauranter og kjøpesenter da hun flyttet i 1998.

Les mer om #oppdraget

Kontakt og tips oss her oppdraget@adresseavisen.no

– Men jeg hadde ikke drømt om at det skulle bli en såpass vellykket bydel med et yrende folkeliv. Jeg synes ikke noe er negativt med Nedre Elvehavn, og jeg er vel en av de få som også synes DnB-bygget ved Verftsbrua er flott. Dessuten er muligheter for å slå seg ned gratis, på benker og gressplenen bak Dokkuset. Planene om en badestrand ved Verftsbrua, er dessuten positivt. Ikke minst er det flott at Adresseavisen kommer i nabolaget, jeg synes bygget er blitt veldig fint.

«Rett» side

61-åringen framhever kvaliteten på bygget som en stor styrke. Hun roser skipsreder Bachke, som eide tomta.

– Det har ikke vært noen reklamasjoner på leilighetene. Bachke var veldig nøye når det kom til kvalitet, og ga seg ikke før han var fornøyd.

LES PÅ PLUSS: Koteng: - Brattøra er en fiasko som bydel

Valmots spasertur hver morgen til jobben på Torvet er så kort at sykkel er unødvendig. Hun har bil, men kjører såpass lite at bombrikke er unødvendig.

– Jeg er veldig glad jeg flyttet hit. Jeg er oppvokst på Persaunet, så dette er dessuten «min side» av byen.

Tredobling av pris i «Rikmannsbrygga»

Prisene på leilighetene i Dokkgata har steget med 200 prosent siden blokkene sto ferdig i 1998.

En typisk leilighet på 85 m², med to soverom og gode solforhold i de øverste etasjene går for om lag 8 millioner kroner i dag. I 1998 var prisen i underkant av 2 millioner kroner.

– Relativt sett har prisutviklingen på de større leilighetene vært enda større, sier analysesjef Jan Håvard Valstad i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge.

LES PÅ PLUSS: Ville bygge studioleiligheter i Dyre Halses gate

Eiendomsmegler 1 har så langt i år omsatt 57 prosent av alle boliger i nedslagsfeltet på Nedre Elvehavn: Dokkgata, Thaulowkaia og Dyre Halses Gate.

– Et sammenlignbart leilighetsområde som også ble ferdigstilt på samme tid, er Bergheim Terrasse. Her har prisene på sammenlignbare leiligheter (rundt 85m2) steget med omtrent det samme, sier Valstad.

«Trondheims Aker Brygge»

«Flere av Trondheims rikeste har flyttet inn i byens egen «Aker Brygge»; det store glasspalasset på Nedre Elvehavn», skrev Dagbladet i 1998 da de nye blokkene i Dokkgata sto ferdig. Blant beboerne ble automatkongen Tor Einar Stigum nevnt, samt Mercedes-forhandler Bjørn Anderssen og daværende formuetopper Eli Tapper, Peter Andreas Bakken og Knut Jæger Mørch Lund.

To år tidligere, i forbindelse med den planlagte utbyggingen, skrev Aftenposten om de dyre leilighetene som skulle bygges. «Men dyrt blir det», skrev avisen og viste til at de rimeligste leilighetene på 100 kvadratmeter gikk for 1,5 millioner kroner. Siden har leilighetene holdt en høy prisklasse. Nylig kjøpte RBK-spiller Morten Gamst Pedersen en toppleilighet på 122 kvadratmeter i Dokkgata 6 til 9,5 millioner kroner (700 000 kroner under takst).

Lav flyttefrekvens

Analysesjef Jan Håvard Valstad i Eiendomsmegler 1 peker på mange årsaker til prisutviklingen.

– Til å være så sentralt, er området veldig rolig. Kvaliteten på leilighetene er god, de er romslige, solforholdene er gode med sør- og vestvendte balkonger og bomiljøet er homogent med mange i samme alders- og livssituasjon. Totalt gir dette en god bokvalitet og det er få som flytter. Det selges mellom 13–18 leiligheter i Dokkgata hvert år, og det er en lav flyttefrekvens til å være et så sentralt beliggende leilighetsområde, sier Valstad.

Det er omsatt 620 boliger på Nedre Elvehavn (Dokkgata, Thaulowkaia og Dyre Halses Gate) de siste fem årene, og årlig antall omsetninger er ganske stabilt.

– Men det er verdt å merke seg at området er tydelig delt i to når det kommer til type boliger, type beboere og bomiljø, sier Kent Nergård, kollega og avdelingsleder for boligsalg i Trondheim sentrum. Han er megleren i Trondheim som har solgt flest boliger på Nedre Elvehavn.

Gjennomsnittlig i Dyre Halses gate

De som kjøper bolig i Dokkgata og Thaulowkaia, er en voksen gruppe som ønsker å bo der resten av livet. I Dyre Halses gate, der det er mange små leiligheter, er mange av kjøperne studenter og botiden er kortere.

– Disse beboerne vil bo sentralt, men klarer seg med mindre leiligheter fordi de bruker mindre tid hjemme, sier Kent Nergård.

Den typiske leiligheten i Dyre Halses gate har doblet seg i omsetningsverdi fra byggeår 2005/2006 og frem til i dag. Det reflekterer «gjennomsnittlig» prisutvikling for Trondheim de siste ti årene.

Kommet hit uansett: – Å kjøpe leilighet i Dokkgata i 1998, var åpenbart en smart investering. Men jeg hadde nok havnet her uansett om jeg hadde kjøpt på et senere tidspunkt, tror Tone Valmot. Foto: TERJE SVAAN