- Endelig kan jeg sove godt om natten. Det er det første ti år gamle Kavisan sier når han får vite at familien får bli i Norge. De har fått oppholdstillatelse, dette underlige ordet som rommer alt tiåringen har drømt om så lenge han kan huske.

Nå vet Kavisan at han til høsten skal begynne i femte trinn på Lilleby skole og at han skal fortsette å spille fotball på Trygg/Lade. Søsteren Mathumika skal begynne i tredje klasse. For første gang kan familien på fem planlegge livene sine. Foreldrene har nå lov til å arbeide. Kavisan (10 år), Mathumika (8) og Kavinash (1,5) vet de skal vokse opp i Norge og Trondheim.

Har vært så redd

- Jeg har vært så redd for at politiet skulle komme og hente oss, sier Kavisan .

9. juli 2007 kom han til Norge sammen med moren Chandrakala. Kavisan hadde nettopp fylt to år, og de hadde flyktet fra det borgerkrigsherjede Sri Lanka. En måned senere ble søsteren hans Mathumika født. Moren fortalte norske myndigheter at mannen hennes Mathan var tilknyttet den tamilske separatistbevegelsen Tamiltigrene og var forsvunnet.

Tidligere i år fortalte Ukeadressa familiens historie.

Avslo asylsøknad

Da Mathan i slutten av 2009 kom etter dem til Norge, fortalte han norske myndigheter at han hadde rømt fra fangenskap. Han søkte om politisk asyl og begrunnet søknaden med at han fryktet reaksjoner fra singalesiske myndigheter om han returnerte til Sri Lanka. Asylsøknaden ble avslått.

Familien klaget vedtaket inn for Utlendingsnemnda, som 21. september 2012 gjorde endelig vedtak om å avslå asylsøknaden. Nemnda mente «barnas beste» var å bli i Norge. Men «innvandringsregulerende hensyn» veide tyngre. Nå har nemnda omgjort vedtaket etter en omgjøringsbegjæring fra familien.

Barnas beste viktigst

Rådgiver Siril Berglund i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), sier at vedtaket i Utlendingsnemnda var enstemmig.

- De var nok ikke i tvil, Utlendingsnemnda skriver i vedtaket at forskriftsendringen er grunnen til at familien nå får oppholdstillatelse, sier hun.

Nemdas konklusjon var at: «Etter nemndas vurdering tilsier forskriftsendringen at barnas beste og deres sterke tilknytning til Norge nå må veie tyngre enn de innvandringsregulerende hensynene som gjør seg gjeldende i denne saken».

Vil gjerne takke alle

- Det er en veldig viktig dag for oss, sier moren Chandrakala. Chandrakala og Mathan sier de gjerne vil takke alle. Norge, Utlendingsnemnda, Norsk organisasjon for asylsøkere, rektor, naboer på Lademoen og ikke minst støttegruppa. Denne dagen har hun ikke laget middag til familien. Hun har vært så glad at hun ikke har orket matlaging. I stedet har hun ringt til alle og fortalt den store, gode nyheten. Og folk har kommet innom med blomster og gratulert.

Nå skal hun gjøre ferdig utdanningen som barne- og ungdomsarbeider, og håper på jobb, kanskje i SFO eller barnehage.

Engasjerte naboer og lokalmiljø

Heidi Hammerås er en av familiens støttespillere i den årelange kampen for oppholdstillatelse i Norge. Hun er mor til en klassekamerat av Kavisan.

- Jeg engasjerte meg fordi det var en familie jeg kjente som var i en ekstremt vanskelig situasjon. Heidi Hammerås startet støttegruppe som har samlet inn over 100 000 kroner til advokat for familien.

- Familien har også trengt hjelp for å forstå systemet, forstå de juridiske uttrykkene i vedtakene og hva de bør gjøre, sier hun og er strålende glad for oppholdstillatelsen.

- Det er helt utrolig at de har fått oppholdstillatelse. Helt fantastisk. De har vært her i åtte år. Chandrakala har født to barn i Norge. De hører til her. Heidi Hammerås forteller at familiens sak har engasjert hele lokalmiljøet på Lademoen i Trondheim.

Vil bli fotballspiller

For ti år gamle Kavisan er det aller viktigste at han nå vet han får bo i Norge.

- Drømmen er å spille fotball på Rosenborg. Og så vil jeg bli forsker.

- Hva skal du forske på da?- Verdensrommet. Det er spennende og interessant.

Så forteller tiåringen at han har lyst til å reise til Danmark og Legoland.

- Før vi fikk opphold kunne vi ikke kjøpe så mye eller holde på med så mye fordi vi var redde for å bli kastet ut.

- Tror dette er folkeviljen

Venstre-leder Trine Skei Grande var en av forkjemperne for at utlendingsloven skulle liberaliseres på punktet som går på asylbarn som har vært lenge i Norge.

Hun har selv fulgt konsekvensene av forskriftsendringene som ble gjort i desember i fjor, og mener resultatet er oppløftende.

- Så langt er jeg veldig fornøyd med tallene. Vi når veldig mange av dem vi ønsker å nå. Jeg tror også vi treffer det norske folk med denne endringen. De fleste synes nok det var urimelig at så mange barn som har vært lenge i Norge skulle sendes ut, sier Skei Grande.

- Barna viktigst

Hun understreker at det fortsatt må gå en stund før man kan si noe endelig om virkningene av forskriftsendringen, men mener den markerer et viktig skifte i behandlingen av asylbarn i Norge.

- Vårt poeng har vært at når norske myndigheter ikke kan returnere barna og familiene, så er det en grunn til det. Til slutt må man sette en strek. I forskriften er det slått fast at barna må ha vært her i minst 4,5 år for å få opphold. Selv om noe fortsatt kan være uklart, må barnas rettssikkerhet være viktigere enn det å straffe foreldrene. Ungene skal ikke være i limbo, sier Skei Grande.

- Må ha raske avgjørelser

- Noen har skeptiske til endringen, og fryktet at de innvandringsregulerende hensynene blir svekket?- Nå har vi prioritert at barnefamiler skal få raske avgjørelser. Det tror jeg også at utlendingsmyndighetene gjør. Det går ikke an å klamre seg fast, hevder Skei Grande.

- Vi kommer til å følge med dette nøye. Men det er veldig hyggelig å høre om familien i Trondheim, legger hun til.