Byverten Øyvind Aasegg banker diskret på bobilvinduet og venter ved døren.
Anita Levinson åpner den på gløtt. Litt overrasket og brydd. Hun er midt i lunsjen og nyter utsikten til Nidarosdomen, mens hun venter på at mannen og barnebarna skal gjøre seg ferdig med omvisning i kirka.
– Hei! Vil dere være så vennlige å flytte bilen? Denne plassen er reservert for busser, forstår du, sier byvert Øyvind Aasegg. Han peker på skiltet og smiler høflig.
Sjeldne utskjellinger
Det er en stor del av jobben hans. I snart ti år som trafikkbetjent har han vist mang en feilparkert bil vekk fra bøtelegging.
– Det er alltid greiest å komme når folk er ved bilen. Da kan jeg fortelle dem at de ikke kan stå der og ting løser seg lett. Det er verre når sjåføren kommer løpende etter at forelegget er skrevet. Da er det akkurat for seint. Det kan skape frustrasjon. De «skulle bare»! Da hender det at folk slenger ut av seg en og annen glose, sier Øyvind, som forstår godt at en borttauing kan oppleves som en stor inngripen i folks liv.
Så smiler han og sier det er sjelden de blir utskjelt. De er ikke her for å skrive ut bøter, de vokter gatene. Betjentene skal sørge for at ikke biler hindrer, eller står farlig til. I Trondheim skal de i tillegg sørge for at folk får den hjelpen de trenger. I 2012 begynte Trondheim Parkering å merke sine utegående ansatte med påskriften «byvert».
Øyvind spaserer oppover Munkegata, og lar blikket gli over parkerte biler. Når han treffer turister, så møter han gjerne deres blikk.
– Står folk med et kart og stusser, så gir jeg gjerne et nikk og et smil og da tør de komme bort og spørre meg, sier han.
I lomma har han alltid bykart, en brosjyre som forteller hvor mc-parkeringene i byen er og et lite hefte om smartparkløsningen.
–De fleste turistene vil gjerne vite hvor severdighetene er, sier Øyvind, som sender dem til turistinformasjonen i Nordre, til Nidarosdomen og til fiskemarkedet i Ravnkloa. Eller andre steder de ber om retningen til.
Retning gamlebyen
– Så er det mange som gjerne vil se «gamlebyen». Da sender vi dem over Gamle Bybro så de får oppleve Bakklandet, sier Øyvind og ler litt. For han vet godt at det er noe upresist, selv om det jo er Bakklandet turistene mener når de sier «gamlebyen».
– Ifølge lokalhistoriker Terje Bratberg er det feil. Gamlebyen i Trondheim er nede ved Brattørgata og Krambugata, sier Øyvind.
For veitene i dette området er fra helt tilbake i middelalderen. Det er fortsatt rester av de gamle gateløpene, som ikke lot seg endre av branner og Cicignons byplan fra 1681. Brattørveita er trolig omtalt allerede i 1276, i Magnus Lagabøtes bylov. Det var her handelen foregikk, nært sjøen og elvas utløp.
Alt dette, og veldig mye mer om Trondheim by, er kunnskaper byvertene sitter inne med. De deltar årlig på byvandring og frisker opp kunnskapen om byens historie.
– Og er det slik at vi ikke har svar på det de lurer på, så ringer vi en kollega. Vi lærer av hverandre. Turistene skal få et godt inntrykk av Trondheim!
Det hjelper veldig godt at Øyvind Aasegg og hans kolleger er sosiale og utadvendte mennesker som liker å prate. Det er den typen trafikkbetjenter som blir i etaten og har det fint på jobb.
Vennlig by
I Bispegata utenfor Nidarosdomen har bobilsjåfør og mannen til Anita kommet til. Klas Levinson fisker frem bilnøkler og stresser litt med bykartet han fikk av byvert Øyvind.
– Hvor finner vi så en parkering hvor vi kan sette fra oss bobilen, sier han.
Øyvind forklarer og familien er straks av gårde til en gratis bobilparkering ved Øya stadion. Så skal de spasere tilbake og se byen og shoppe.
– Det vi vil oppnå, er at folk skal oppleve at det er hyggelige og hjelpsomme mennesker i Trondheim. Og at det er en trivelig og vennlig by å besøke.
