Asfalt og flate tak trenger vegetasjon i nærheten for å hindre flom.
Det mener førsteamanuensis Sveinn Thorolfsson ved NTNUs institutt for vann- og miljøteknikk.
Gressplener, tak med vegetasjon, blomsterbed eller små pytter og tjern kan hindre flom dersom det blir brukt i tilknytning til bygninger med asfalt rundt, mener han. I et blogginlegg skriver han at «det regner stadig mer, men regnvannet har færre steder å gjøre av seg. Bevisst beplanting av tak og andre urbane områder kan være en av løsningene på problemet».
Mer og kraftigere regn
Klimaendringene fører til mer og kraftigere regn. Samtidig bygger vi stadig flere bygg med flate tak og asfalt rundt. På regnværsdager samler vannet seg i store pytter og blir liggende før det renner ned i sluk og blir borte i ledningsnettet under bakken.
På NTNU er forskere på let etter måter å bli kvitt vannet på uten at alt skal havne i avløpet og et ledningsnett som kan bli sprengt.
–Utbyggere bør ta mer hensyn til hvordan de skal bli kvitt vannet, mener førsteamanuensis Sveinn Thorolfsson ved NTNUs institutt for vann- og miljøteknikk. Han har studert regnvann, overvann, avrenning og avløp gjennom et langt yrkesliv og mener planter er langt bedre i stand til å ta imot avrenning enn ledningsnettet alene.
Ferdighusbransjen må endre seg
Mye regn gir avløpstrøbbel
Når det kommer kraftig og mye regn på kort tid er ikke ledningsnettet alltid i stand til å ta imot alt vannet.
–Og vi vet at klimaendringene gjør at det kommer til å bli flere kraftige regnskyll. Det fører til problemer for det kommunale avløpet, sier sjefingeniør Halvard Kierulf i Trondheim kommune.
–Kommer det for mye vann på en gang, kan det gi tilbakeslag i kjellere. Vi har også opplevd at kumlokk løfter seg.
Kierulf sier at kommunen stiller krav til en del utbyggere i byen om at de må ta hånd om overvannet på egen tomt for å hindre at for mye vann går i avløpet samtidig.
Åtte grunner til å studere vann
Måler all nedbør
På Risvollan i Trondheim har Thorolfsson og kollegene hans flere forskningsprosjekt midt blant boligene i borettslaget. Gjennom 30 år har de målt all nedbør som har kommet minutt for minutt. På samme sted måler de også vind, stråling og avrenning.
–Gjennom denne stasjonen på Risvollan vet vi hvor mye det regner og hvor mye avrenning det er. Vi har funnet ut at 50 til 60 prosent av regnvannet havner i avløpet som avrenning. Vi vil ha bort overvannet før det ender i avløpet, sier Sveinn Thorolfsson.
Grønt tak og blomsterbed
Et annet sted i samme borettslaget tester de ut et grønt tak på en garasje. Med ulike planter studerer de hvordan det grønne taket samler regnvann slik at mye fordamper, reduserer avrenning og igjen begrenser flom.
Grønt tak kan redusere flomskader
Ved en lekeplass i borettslaget har forskerne anlagt et EU-finansiert blomsterbed med formål å samle opp regnvann. Thorolfsson forteller at det er tre slike regnbed i Oslo, to i Melhus og dette ene i Trondheim.
Her står plantene i det skitnet vannet som renner fra den asfalterte lekeplassen som tidigere var brukt til parkering. Overvannet som samler seg i bedet er studert og gransket. Thorolfsson forteller de har funnet tungmetaller der.
–Alternativet hadde vært at forurensingen hadde gått rett i Nidelva. Nå stopper det her i dette bedet. Her er det mulig å fjerne det forurensede laget, sier Thorolfsson.