– Det er et stort fremskritt. Dette har vært den manglende puslespillbiten i vår forskning på stedsansen. Nå har vi funnet cellene som registrerer fart, sier hjerneforsker Edvard Moser ved NTNU.

Nobel-vinnerne May-Britt og Edvard Moser har gjennom mange eksperimenter med rotter funnet at vi har en type hjerneceller, gitterceller, som virker som en slags indre GPS. Dette er celler som automatisk kartlegger hvor vi er. Dette ga banebrytende innsikt i hvordan hjernen beregner en posisjon og hvordan den lagres. Cellene gjør at rottene kan orientere seg i rom, de er altså er del av stedsansen.

Mennesker har de samme celletypene som rotter, så kunnskapen om stedsansen kan også overføres til oss.

Funnet speedometeret

Forskerne har tidligere funnet celler som registrerer retning og lokale grenser. Den nye celletypen forskerparet og forskerne Emilio Kropff og James Carmichael nå har funnet registrerer fart. Fart er en viktig del av informasjonen man må forholde seg til når man orienterer seg i omgivelsene.

– Fartcellene er som et slags speedometer. Aktiviteten i cellene øker når hastigheten rotta beveger seg med øker. Dette funnet er en vesentlig del av det indre kartet som vi har jobbet med de siste ti årene. Kartet er dynamisk og kan ikke oppdateres uten informasjon om fart. Funnet viser hvordan cellene i posisjoneringssystemet jobber sammen, sier Moser.

Den indre GPS-en brukes til å navigere fra et sted til et annet.

– Fartscellene registrerer farten uansett hvor man er i verden. Det er uavhengig av sted, sier forskeren.

Det nye funnet er publisert i det anerkjente tidsskriftet «Nature».

Stedsansen, som NTNU-forskerne kartlegger, er nettopp det som blir rammet først hos pasienter med Alzheimers sykdom. Kunnskapen om hjernens evne til å orientere oss kan derfor hjelpe oss til å forstå mekanismene som forårsaker det store tapet av stedssans og hukommelse man får dersom man er rammet av Alzheimers, har forskerne tidligere påpekt.

Internasjonal oppmerksomhet

Både nordisk, britisk og amerikansk presse er interessert i de nye funnene. Funnene omtales også i de viktigste internasjonale vitenskapstidsskriftene.

For NTNU-forskerne er det viktig at også de nye funnene får oppmerksomhet.

– Det er viktig for NTNU og de som bidrar med penger til forskningen at resultatene når ut til så mange som mulig, sier Moser.

Veien videre

Det neste steget for forskerne er å finne ut hvordan man bruker den indre GPS-en.

– Vi må fortsatt finne ut hvordan man bruker den indre GPS-en til å bevege seg i terrenget. Vi må finne ut hvordan informasjonen blir omsatt til bevegelse. Vi må også finne ut hvordan den indre GPS-en er koblet til hukommelsen. For eksempel, hvordan husker vi steder vi har tidligere vært og navigerer ut ifra minnene. Det er nok arbeid for oss begge de neste ti årene, sier Moser.