Tre prosent av alle kvinner i Norge antas å være overspisere. Hvor mange menn som lider er uvisst, men internasjonal forskning viser at kjønnsskillet er marginalt.
LES PÅ PLUSS: Skambelagt å søke hjelp for overspising
Silje (24) fra Trondheim begynte å overspise på barneskolen.
- Alt var kaos rundt meg. Bare mat føltes trygt, godt og fredelig. Jeg begynte å trøste meg med maten. Så ble det en avhengighet. Jeg måtte overspise for å overleve, sier Silje.
Tok av i 20-årene
Silje var redd for alt på barneskolen, hadde angst og ble mobbet. Allerede i barneårene kjente hun at hun ikke hadde kontroll på spisingen. Hun pleide å overspise etter skoletid før mor kom hjem. Da hun var 20 år tok det helt av. I et år led hun av alvorlig overspisingslidelse.
- Mens jeg var på skolen planla jeg i detalj hva jeg skulle kjøpe på butikken etter skolen. Jeg kunne kjøpe fire svære sjokoladeplater og spise alt i løpet av kort tid, sier Silje.
Hun forteller om svært dårlig samvittighet etter matorgiene.
- Jeg lovte meg selv alltid å sulte dagen etter. Slik ble det aldri. Jeg fortalte den løgnen mange ganger, forteller Silje.
- Bedre å varsle om barns overvekt muntlig enn via brev
- Må få mer oppmerksomhet
- Mange overspisere føler seg ikke tatt på alvor. De hører at de må skjerpe seg og «bare spise mindre», sier Anne Benschop.
Hun og kolleger etablerer for tiden organisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) i Trondheim. Benschop har bakgrunn fra Interessegruppe for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS), og forteller at de jevnlig ble kontaktet av overspisere.
- De fleste tror spiseforstyrrelse er synonymt med anoreksi. Det er så feil. Overspising har vært en vanlig sykdom lenge, men har ikke fått nok oppmerksomhet. Vi vet mørketallene er store, sier Benschop.
Hun mener åpenhet er det som skal til for at vi kan bekjempe overspising.
- Det er blitt langt større åpenhet om anoreksi de siste årene. Grunnen til at overspising fortsatt er mer tabu er skammen knyttet til det å miste kontroll, kombinert med dagens ideal om å være tynn, sier Benschop.
Selvhjelpskurs og psykolog
Det er først i de senere årene at Silje har lært hvordan normalt mett føles.
- Jeg var vant til å være kvalmende mett. Så mett at det var selvpining. Det ga meg en underlig følelse. Jeg følte meg tung, trøtt og apatisk. Jeg var så full av mat at følelsene ikke lenger fikk plass.
Hun har også hatt perioder hvor hun sultet, og perioder hvor hun kastet opp maten. I løpet av 20-årene har hun vært på selvhjelpskurs gjennom IKS for å få bukt på problemene, samt spist etter en kostplan og gått til psykolog. I dag er hun frisk.
- Jeg er kvitt tvangen til å overspise, men sliter fortsatt med angst og har et anstrengt forhold til kropp, sier Silje.
Tankene kan komme tilbake
24-åringen forteller at hun fortsatt kan ha noen av de samme tankene som hun hadde da hun var syk.
- De kommer for eksempel når jeg er urolig. Men tankene fører ikke til de samme handlingene som før, da jeg måtte spise for å roe meg ned. I dag kan jeg heller sette på en film. Det gjør bedre nytte enn å overspise, for det er ikke verdt det på noe som helst måte, sier hun.
Fitnessdietter kan gi forstoppelse, håravfall og økt kreftrisiko
Silje legger ingen skyld på pårørende for at problemene hennes ikke ble oppdaget på et tidlig stadium.
- Dessverre er det som oftest umulig å se på en person at vedkommende sliter med spiseforstyrrelser. Jeg var usynlig. Det tok lang tid før noen mistenkte at det foregikk noe med meg, sier Silje.
Mange blir aldri oppdaget
- Overspisere er ikke late og dumme. De er syke.
Det sier overlege Sigrid Bjørnelv ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKFS) i Stjørdal.
Mange av dem med overspisingslidelse blir ikke oppdaget, og får derfor ikke den psykiatriske behandlingen de må ha. Bjørnelv er bekymret.
- Foreldre, venner, lærere og andre pårørende uttrykker gjerne bekymring når noen er for tynn eller om de får nyss i at noen kaster opp maten. Det er skambelagt å uttrykke bekymring for dem de tror lider av overspising. Det er tabu å si fra om dette, sier Bjørnelv, som har doktorgrad i vekt- og spiseproblemer.
Færre med anoreksi
Anorektikere sulter seg og bulimikere kaster opp. Forekomsten av begge lidelsene ser ikke ut til å øke i Norge. Dette samtidig som forekomsten av uspesifikke spiseforstyrrelser øker. I det europeiske diagnosesystemet er overspising fortsatt regnet for å være nettopp det – en uspesifikk spiseforstyrrelse. Bjørnelv sier det er svært vanskelig å avdekke hvem som lider.
- Utfordringen er å skille dem som er overvektige som følge av andre grunner fra dem som har psykiske lidelser, sier hun.
I det amerikanske diagnosesystemet ble overspising en diagnose for to år siden. Overlege Bjørnelv tror det samme vil skje i Europa om kort tid:
- Da vil det trolig bli enklere å få til et godt behandlingsprogram for dem som lider av overvekt eller fedme som følge av psykiske problemer. Det kan også bli enklere å luke dem ut fra mengden av dem som har livsstilsproblemer.
Kraftige likhetstrekk
De fleste overspisere er normalvektige eller lett overvektige. Enkelte har fedme.
- På 90-tallet var det utenkelig at en overvektig person fikk spiseforstyrrelsesbehandling, sier Bjørnelv.
RKFS i Stjørdal har jevnlig pasienter som lider av overspising. Bjørnelv husker den første overspiseren som kom til behandling. Det var i år 2000, og fagfolkene fikk ble overrasket da de så hvor mye overspiseren hadde til felles med anoreksipasienten.
- Tankesettet er svært likt. Begge gruppene misbruker mat for å døyve følelser. De er så forskjellige – men samtidig så like. Det kan virke tilfeldig om spiseforstyrrelsen arter seg som overspising eller sulting, sier Bjørnelv.
Sårbar genetikk ligger bak
Spiseforstyrrelser er psykiske sykdommer. Forskere mener noen har anlegg for å få en spiseforstyrrelse.
Bjørnelv forklarer det med å bruke slankepress som eksempel.
- Slankepress kan kun utløse en forstyrrelse. Av alle unge som slanker seg er det bare et marginalt antall som blir syke. Såbar genetikk eller sårbar psyke ligger alltid bak, sier hun, og legger til at mislykket slanking kan utløse overspisingslidelse.
Overlege er bekymret for dem som ikke lykkes med sommerkroppen
Overspiserne får behandling som kan sammenlignes med anoreksi- og bulimibehandling.
- De må få livsstilsbehandling, altså få opplæring i hvordan de skal spise og hvordan de skal bevege seg. Alle med spiseforstyrrelser må inn i et program som sørger for regelmessige måltider, og nok og riktig mat. Men viktigst av alt er psykiatrisk behandling, sier Bjørnelv.