Både Senterpartiet og LO vil fjerne au pair-ordningen.

Det mener NTNU-forsker Elisabeth Stubberud er feil medisin. 26. juni disputerte hun med sin doktoravhandling om au pairer i Norge. Hun har dybdeintervjuet 12 au pairer og har vært hjemme hos flere vertsfamilier og observert.

Mye er problematisk

Hun mener det er mye som er problematisk med au pair-ordningen, men tror norske familier fremdeles vil ha behov for hjelp i huset og vil finne andre måter å løse det på. Dessuten mener hun at denne ordningen er den eneste måten for mange kvinner å komme seg ut i verden.

LO-leder Gerd Kristiansen sa tidligere i sommer at hun er lut lei av at vertsfamilier utnytter sine au pairer. Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, mener bemidlede norske familier må betale den prisen det koster å ha hushjelp. Hun vil også oppheve ordningen.

–Au pair-ordningen har utviklet seg til en ordning der man henter billig arbeidskraft til Norge, og da synes jeg den bør avvikles, sa Arnstad til Dagsavisen tidligere denne uken.

LES OGSÅ: Sp vil avvikle au pair-ordningen

–Vi må heller regulere arbeidet au pairene gjør, sier Stubberud, som har tatt sin doktoravhandling ved institutt for tverrfaglige kulturstudier.

–Noe må gjøres med au pair-ordningen, men dagens debatt tyder på en moralsk panikk over at vi i Norge outsourcer husarbeidet. Det er et kjempeviktig arbeid som må gjøres av noen. De som trenger noen til å gjøre det for seg, må betale det det koster.

LES OGSÅ ADRESSEAVISENS LEDER: Problematisk au pair-ordning

Uklart regelverk

Hun mener et av de største problemene for au pairer er et uklart regelverk.

–Det er uklart hva som menes med arbeid og hva som menes med kulturutveksling. De skal være en del av familien, samtidig skal de arbeide inntil 30 timer i uken, og det er mye, sier Elisabeth Stubberud.

–Når de kan arbeide 30 timer i uka indikerer det et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Elisabeth Stubberud mener LO heller burde ta tak i problemene med det uregulerte arbeidet disse kvinnene gjør, enn å foreslå å avvikle ordningen.

Kvinnene Stubberud har intervjuet kommer fra Asia, Europa, Latin-Amerika og Afrika. De har vært au pairer i storbyer og små bygder.

Visum knyttet til vertsfamilie

Norge har ingen oversikt over hvor mange au pairer som er her fordi europeiske au pairer ikke trenger visum. For kvinnene fra land utenfor Europa er visum knyttet opp mot en vertsfamilie.

–Det gjør disse kvinnene ekstra sårbare. Vertsfamilen har all makt i forholdet til au pairen. De har et visum som er knyttet til at de er hos denne familien. Skjærer det seg med familien, har de ikke lov å være i Norge mer. De har ingen andre steder å dra. Kanskje har de lånt penger for å komme til Norge og er ute av stand til å reise hjem før de har råd til å betale det de skylder.

Bor på arbeidsplassen

Elisabeth Stubberud mener det gjør det umulig for au pairen å svare nei viss vertsfamilien spør om de kan jobbe ekstra.

–De bor på arbeidsplassen. Da er det vanskelig å si nei til arbeidsoppgaver eller forhandle om arbeidsoppgaver.

Stubberud sier at alle au pairene hun har intervjuet, fortalte om problemer med å både være arbeidstaker og familiemedlem.

–En av de jeg intervjuet bodde på et lite sted, langt borte fra andre. Hun måtte bli kjørt av vertsmoren dersom hun skulle noe sted og mente at det ble stilt urimelige krav til henne, at det ble holdt tilbake lønn og at vertsmoren var uforutsigbar. De skal være som et familiemedlem, men må gjøre de oppgavene ingen andre i familien vil gjøre, som for eksempel å plukke opp skittent undertøy.

Stubberud mener LO burde ta tak i problemet med at arbeidet au pairene gjør, ikke er anerkjent som arbeid.

–De burde heller gjøre noe med det i stedet for å avvikle ordningen. Jeg vil at det arbeidet au pairene gjør, skal anerkjennes som vanlig arbeid og reguleres deretter.