Per sin forkjærlighet for samlegjenstander er ikke vanskelig å få øye på.
Huset hans bugner omtrent over av bilder, krus, fat og andre ting fra gammelt av.
– Samlingen min henger sammen med interessen for kultur. Om det er kulturelle gjenstander fra Stadsbygd eller utlandet er ikke så nøye, bare det er fint.
Bruktmarked
– Flere av gjenstandene har jeg kjøpt på bruktmarked, men de mest betydningsfulle tingene er gjenstander som forteller en historie fra livet mitt, sier Per, mens han kikker bort på et stort skap.
Skapet fikk han av en familie, som han jobbet for i Amerika gjennom mange år.
– Jeg flyttet til New York da jeg var 27 år. Det var en dansk venninne av meg som jeg hadde truffet på en tidligere tur som hjalp meg å skaffe meg jobb, sier Per.
Strøk avisene
Han forteller at han i over 20 år jobbet i USA og Canada, hvor han betjente familien som senere gav ham skapet.
At Per var en flink ansatt er det liten tvil om. Han strøk avisene hver morgen, slik at man ikke skulle få trykksverte på fingrene.
– Den jobben likte jeg veldig godt. Og jeg tenker tilbake med glede på de årene jeg tilbrakte i Amerika.
Fortsatt kontakt
Den dag i dag har han fortsatt kontakt med familien han jobbet for.
– Jo da, de lever i beste velgående de, selv om de nå er over 90 år. Jeg har vært over å besøkt dem og familien i Toronto flere ganger siden jeg dro derfra.
Sin egen familie har han som nærmeste nabo.
– I nabohuset bor nevøen min, med kone og familie.
Per bodde der selv, frem til han flyttet inn i gamlehuset på Buheim gård. Der bor han den dag i dag.
– Dette var en gammel jordmorgård, hvor fødende kunne komme for å få hjelp, forteller Per.
I dag har Per innredet huset, men den gamle stilen har han valgt å opprettholde. Kulturarv er også en av hans store lidenskaper, særlig Stadsbygd egen kultur.
– Kultur betyr mye for meg. Jeg er ikke så glad i den trenden om at alle skal rive. Jeg synes vi skal ta vare på det gamle.
Usikker på hederspris
Per har jobbet mye med å ta vare på den gamle kulturarven på Stadsbygd, og det har blitt lagt merke til.
– Jeg har fått en pris fra Adresseavisen faktisk. Den står der oppe på peishylla, sier Per og peker på plaketten av Adresse-avisens hedersrose.
Hva prisen var for, er han der-imot litt mer usikker på. I et hus med så mange gjenstander og historie, kan det være vanskelig å holde styr på alt.
– Nei, jeg vet jeg fikk prisen for noe jeg har arbeidet med. Men jeg husker neimen ikke hva det var, ler han
