– At par velger å bo under samme tak etter skilsmisse er jo noe som forekommer veldig sjelden. Det er jo en fantastisk løsning for både par og barn, selv om barna er blitt voksne. Da trenger de ikke å tenke på hvem de skal dra til, hvor man skal ha julemiddag og så videre. Men det er kun noen få som får dette til, sier samlivsterapeut Eva Mohn.
Det sier hun på bakgrunn av reportasjen om Alf-Erik Skille, Randi Bakken og sønnen Martin Skille. Alf-Erik og Randi har valgt å bo under samme tak etter de gikk fra hverandre. Det er en løsning de trives godt med. Også sønnen har flyttet inn i bygården de to eier. Han bor i et kollektiv med en kompis i første etasje.
Én etasje skiller Skille fra eksen etter skilsmissen
– Snakk om grenseoppgangene
Stipendiat ved institutt for voksnes læring- og rådgivningsvitenskap ved NTNU og megler ved familievernkontoret i Sør-Trøndelag, Øystein Iversen, mener også det høres ut som at de har funnet en god løsning.
– Fordelene med dette, er at man kan bo i nærheten av en man har høy tillit til, at man kan ta vare på hverandre for å løse praktiske ting eller om man blir syk. Eller hvis det er andre småting i hverdagen som må løses, sier han.
Han mener at hvis man skal lykkes med en slik løsning over tid, så handler det om faktorer som starter før skilsmissen.
– Det krever en lik forståelse for historien som ledet frem til brudd. Man må være på linje med hverandre. Så handler det mye om kommunikasjon, at man kan snakke rett frem og at det ikke er noe som sakte vil bygge seg opp. Man bør ikke ha noe usagt, sier Iversen. –I en sånn løsning vil man ha flere roller til hverandre. Man er forretningspartnere, foreldre og medmennesker. Da er det behov for å snakke om grenseoppganger, legger han til.
Også for omgivelsene og for eventuelt nye partnere, er det viktig at man klarer å kommunisere.
– Når man velger en uvanlig løsning kan det være vanskelig for omgivelsene å forstå grenseoppgangen. Det krever at man kommuniserer om det og at man skaper en felles forståelse, sier Iversen.
Les flere saker om familieliv her.
– Opp mot ti par
Mohn påpeker at det å bo under samme tak bare er en løsning som vil funke om man har fått et mer vennskapelig forhold.
– Det er kun mulig der forelskelsen og den fysiske tiltrekningen har forsvunnet. Er en av partene fortsatt i en kjærlighetssorg, og føler et begjær, så klarer man ikke å gå videre hvis man bor under samme tak. For den andre vil det da være preget av at vedkommende føler at man må ta hensyn til den andre, sier hun.
Mohn forteller at hun gjennom jobben som terapeut kjenner til flere eksempler på par som bor under samme tak i Trondheim.
– Det er opp mot ti par her i byen. Og blant de ti er det de færreste av dem som har funnet nye partnere. Med nye partnere er ikke nødvendigvis denne løsningen så grei lenger, sier hun.
Utenfor Trondheim kjenner også Mohn til par som velger å bo sammen.
– Det kan være par hvor den ene har arvet en gård, mens den andre har lagt ned mye tid og penger i gården, sier hun.
Iversen påpeker at en alternativ løsning etter skilsmissen, ikke trenger å være den beste løsningen senere.
– En god løsning kan være tidsbegrenset. Så kan det være viktig at man er åpen for at man vil oppdage en ny god løsning. Det er ikke sånn at dette må være løsningen for alltid, sier han.