Han benyttet muligens en eldre bygning som kjerne i den nye, forholdsvis smale bygningen, som først i 1870-årene ble gjort ferdig utvendig. Knoff benyttet Ringve som landsted og lystgård, slik tradisjonen hadde vært her siden 1600-tallet, da familien Wessel eide Ringve.

Etter Knoff ble Ringve overtatt av bergmester Anton Sophus Bachke i 1878, og med hans kone Barbara Anker Bachke som fremste drivkraft ble gårdsanlegget bygd videre ut. Hovedbygningen gjennomgikk betydelige forandringer og fikk sin endelige fasadeform preget av tidens populære sveitserstil, bl.a. med store takutstikk og et tårnbygg mot vest. Mot sør ble det anlagt verandaer i to etasjer mot parken i sør, siden gjenbygd som en del av Havestuen i 1955. Etter Barbara og Anton Sophus Bachke overtok sønnen Christian Anker Bachke gårdsanlegget i 1917. Han var svært musikkinteressert og delte denne lidenskapen med sin kone fra 1920, den russiskfødte Victoria Rostin.

Ved sin død i 1942 opprettet Bachke en stiftelse for et musikkhistorisk museum på Ringve, og dette ble det Victorias oppgave å realisere. I tillegg var hun opptatt av gården som Peter Wessels barndomshjem og åpnet i 1950 et Tordenskioldmuseum i skråningen på vestsiden av gårdsanlegget (nedlagt i dag). På samme side av anlegget hadde hun samtidig bygd en ny bolig i mur, som en forbindelse mellom hovedbygningen i sør og Wesselbygningen mot nord. Arkitekt for dette bolighuset var Adolf von Krogh, men ideen til utformingen kom fra Victoria Bachke selv etter inspirasjon fra scenografien i en oppføring av Tsjaikovskijs «Eugen Onegin» hun hadde sett i Stockholm.

Det musikkhistoriske museet på Ringve åpnet 11. oktober i 1952, med hovedbygningen som museumslokale og med basis i familiens store musikksamling. Senere la Victoria Bachke planer for en konsertsal i fjøset, restaurant på høyloftet etc. og fikk i 1957 innredet Tordenskiold kro i Wesselbygingen. Etter Victoria Bachkes død høsten 1963 ble museet ført videre med Jan Voigt som direktør. Museet ble bygd videre ut, fra 1972 med hele driftsbygningen i bruk for utstillinger, konsertsal, festsal, magasiner og kontorer. Den siste store endringen på Ringve kom med det nye moderne tilbygget på østsiden for to år siden, kort etter museets 60-årsjubileum. Samtidig ble plassen i den gamle driftsbygningen omdisponert til resepsjon, museumsbutikk og selskapslokaler.

Men hovedbygningen og dens historiske utstilling har i alle år stått fast, bl.a. med sitt Chopin- og Thomas Tellefsen-værelse og sine mange minner fra det trondhjemske borgerskaps musisering og lystspill. Til tross for enkelte pedagogiske endringer har utstillingen i årenes løp selv blitt en del av Ringve gårds historie.

Hovedbygningen er for øvrig ikke den eldste bygningen på Ringve. Aller lengst historie har den langstrakte Wesselbygningen mot nord, på motsatt side av gårdsplassen. Etter tradisjonen skulle den eldste, østre delen av denne bygningen stamme fra rådmann Jan Wessels tid og dermed ha vært Peter Wessel Tordenskiolds barndomshjem. Nyere forskning har imidlertid vist at den eldste delen av bygningen skriver seg tidligst fra 1736, dvs. 15 år etter sjøheltens død. Men rundt på gårdsplassen har den unge Peter Wessel løpt og slik vært en del av historien til denne gården, der et nytt og dramatisk kapittel begynte ved brannen mandag.