Garåsen sier det er viktig at Adresseavisen har fått innsyn - også i ansattes egne rapporter om de mest alvorlige feilene som har skjedd.

- Vi trenger åpenhet. Systemene er laget for å avdekke brudd og avvik. Mesteparten av det vi gjør er av god kvalitet, men vi må ta lærdom av det vi gjør feil også. Dette har jeg stått for gjennom alle år. Vi har brukt lang tid å bygge opp en bevissthet rundt å varsle feil - det er fryktelig viktig at de ansatte bruker systemet. Men jeg håper at sakene dere lager ikke vil føre til at ansatte blir redde for å si fra. Det er det verste som kan skje. Uten at folk varsler feil, klarer vi ikke forbedre tjenesten.

LES DIGITAL PRESENTASJON: Ansatte i eldreomsorgen i Trondheim har varslet om 1781 alvorlige hendelser de siste to årene.

LES PÅ PLUSS: Eldbjørg (82) ble angrepet av medpasient. To uker senere døde hun.

LES PÅ PLUSS: Rita Ottervik: - Forferdelig trist og opprørende lesingLES PÅ PLUSS: Bergen og Oslo sa nei til innsyn

- Blir det bedre av at ansatte varsler om feil?

- Helt opplagt. Dette er den eneste måten å se hvor det svikter, hvor man må sette inn tiltak.

- Hvilke avvik er det likevel vanskelig å få gjort noe med?

- Det er når uforutsette ting oppstår. For eksempel i hjemmetjenesten når de ansatte har et stramt tidsskjema og pasienten for eksempel er blitt mye sykere og krever mer hjelp enn beregnet. Det ville kreve en helt annen type bemanning å forhindre slike feil. Når det skjer noe uforutsett - og det skjer stadig når brukerne er syke og skrale - er vi på det mest sårbare. På sykehjemmene er vi mest sårbare ettermiddag og helger, mens hjemmesykepleien i større grad er sårbar hele døgnet.

- Du sier at Trondheim har en marginal bemanning i eldreomsorgen. Hvor mange flere ansatte måtte du få, for at bemanningen ikke lenger skulle være marginal?

- Det er et vanskelig spørsmål å svare på fordi det varierer fra sykehjem til sykehjem og avdeling til avdeling. Men for å komme på et nivå der vi ikke er så sårbare, vil nok summen komme opp mot 100 millioner (om lag 150 nye stillinger, red. anm).

- Samtidig sier du at tjenesten i dag er forsvarlig. Hvordan kan du være sikker på det når det er så marginalt?

- Så lenge det ikke skjer noe uforutsett, er bemanningen grei.

- Men så skjer det jo ofte uforutsette ting?

- Ja. Det er utfordringen. Men jeg føler meg trygg likevel. Behovet for å hente inn ekstra bemanning, må vurderes fortløpende. Men det er selvfølgelig en utfordring å gjøre innenfor de økonomiske rammene.

- I noen av avvikene fortelles det at én sykepleier er alene med seksti pasienter. I ett tilfelle var den ansatte alene på avdelingen og måtte forlate avdelingen en tid, noe som resulterte i at en pasient skadet seg. Er denne situasjonen forsvarlig?

- Dette er et utslag av det jeg beskriver. Det er forferdelig sårbart når det skjer uforutsette ting.

- Kan man ha det slik?

- Vi har et behov for gradvis oppbemanne våre enheter slik at vi ikke blir så sårbare.

- Vi har gått gjennom 1781 alvorlige avvik de siste to år. Er det mange?

- Både ja og nei. Ethvert alvorlig avvik er et avvik for mye. Men med en så stor brukergruppe som vi har, er det ikke en veldig høyt tall. Alvorlige avvik må vi prøve å unngå.

- Hva vil du si til dem som har opplevd at feil har medført sterke smerter og i verste fall død hos sine nære?

- Det er en vond opplevelse hver gang noe slikt skjer. Det er hovedgrunnen til at vi har et avvikssystem, slik at det ikke skal skje flere ganger. Når alvorlige hendelser skjer, har lederne beskjed om å ringe meg, også ettermiddager og helger. Dette er så alvorlig at det vil jeg være løpende orientert om.

- Hvordan opplever du at ansatte i eldreomsorgen i Trondheim har det på jobb?

- Jeg er ute og møter ansatte hver uke. De har det svært travelt. De står på og legger inn mye krefter og innsats for å få det til å gå rundt. Og det de er mest opptatt av, er brukernes ve og vel. De ønsker å kunne bruke mer tid med enkeltpersoner, ha samtaler og vise omsorg på flere måter enn det de gjør nå.

- Noen av de mest alvorlige avvikene handler om svært alvorlig voldelig utagering, som ansatte må stå i. Hva er blitt gjort for å møte dette økende problemet?

- Vi jobber aktivt med dette. Kompetanseoppbygging er viktig. Gjennom infosenteret for demens undervises både pårørende og ansatte. Vi har to enheter med forsterket bemanning hvor særlig utagerende personer får plass. Men enda viktigere er det å sette inn tiltak slik at de som sliter med aggressivitet, men som ikke har den verste atferden, kan fortsette å bo på det sykehjemmet de bor. Når vi bygger nytt, tenker vi på deres behov, slik at de kan skjermes mer på avdelingene. Eldre avdelinger må bygges om for å ivareta dem og deres medpasienter.

- Hva skal damen som knytter beltet om døra fordi hun er redd for nye nattlige besøk fra medpasient gjøre?

- Hun skal få hjelp av teknologien. Vi er i ferd med å skifte låssystem der den eldre har et armbånd som sikrer at bare den som bor på et rom, og deres pårørende, får adgang. Og døra åpnes og låses av seg selv. Men utagering skjer også i fellesrom og én person kan prege en hel avdeling. Samlet sett er dette krevende.

- Halvparten av feilene vi har gått gjennom er medisinfeil. Bør ikke det være mulig å forebygge?

- Dette er mulig å gjøre noe med, og det gjøres. Jeg har fortløpende kontakt med enkeltenheter der det har vært overhyppighet av feilmedisining. I de tilfellene har det vært for lite fokus på oppfølging av avvik.

- Hvor stort handlingsrom har politikerne til å prioritere eldreomsorg?

- Det er et politisk spørsmål. Men sannsynligvis er det ganske marginalt. Det er ikke bare i eldreomsorgen vi har marginal bemanning. Det er også innenfor rus, psykiatri etc, så det er ikke mye å gå på.

- Du har vært kommunaldirektør i seks år. Hva er forskjellen på da og nå?

- Det har vært en vesentlig kvalitetsforbedring, tross alt. Det er blitt en bedre bemanning innenfor hjemmetjenestene og etter hvert også på sykehjemmene. Og vi har fått til en avvikling av tosengsrom for langtidsopphold. Det er en kjempefordel. Det er gjort noen grep som har økt kvaliteten, noe som gjenspeiler seg i bedre brukerundersøkelser. At vi gjør det bedre i brukerundersøkelser, skyldes dedikerte ansatte.

- Er du selv redd for å bli gammel?

- Nei. Men jeg er redd for å bli dement. Jeg får sitere min far, som var prest på Hegra i 20 år. Så flyttet han til Østlandet fordi han ville ikke gå rundt «som en gammel toms», der alle kjente han. Jeg forstår hva han mener - det har med verdighet å gjøre. Det jeg ikke er redd for, er om jeg blir ivaretatt av kommunen om jeg trenger hjelp.

- Hvordan gikk det med faren din?

- Han døde brått av hjerteinfarkt i tjeneste.

- Hva synes du om at eldreomsorg er så viktig i valgkampen?

- Det er både og. Det er suverent at helse- og omsorgstjenester diskuteres. Men det er bekymringsfullt om det skaper mye angst - at svartmalingen blir for intens.

- Høyres Yngve Brox mener det er krise i eldreomsorgen i Trondheim. Er du enig?

- Etter min mening som fagperson, er det ingen krise i eldreomsorgen. Selv om mye kan bli bedre. Vi har fått til en god del ting, og en god del gjenstår, fastslår Garåsen.