Om ett år kan en matsentral for fordeling av overskuddsmat i Trondheim være en realitet.
– Hvis hensynet ligger kun på å gi vanskeligstilte mat, vil matsvinnet fremdeles være skyhøyt. Vi mener at den politiske holdningen og bestillingen av denne utredningen både er og bør være å redusere matsvinnet, sier Mari Bremnes Ese, leder av miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender i Trondheim.
Hun understreker at vanskeligstilte må få mat først, men at engasjementet ikke må stoppe der.
Les også (PLUSS): Mer mat til vanskeligstilte
Økonomisk dilemma
Leder i organisasjonen Spire i Trondheim, Mette Bjørnsdatter Hafskjold, er enig med Ese i hennes argumentasjon.
– Det må utredes hvordan all overskuddsmat kan brukes, for eksempel ved å opprette flere folkekjøkken som deler ut gratis mat til alle som vil ha. Vanskeligstilte skal selvfølgelig prioriteres, men det er bedre at alle pølser havner i magen til noen, enn på dynga, sier Hafskjold.
Utfordringen med at folkekjøkken, kafeer og lignende får gratis overskuddsmat fra grossister, matbutikker og restauranter, er at bransjen vil tape penger ved å gi bort maten til folk som i utgangspunktet er i stand til å betale for den.
Det anslås at i Trondheim har 2000–3000 personer behov for gratis mat daglig. Ifølge Østfoldforskning kaster detaljhandelen, produsentene og grossistene omkring 140000 tonn mat årlig i Norge. Da vil det fremdeles være mye mat igjen etter at alle munner er mettet.
– Folk først
Bjørn Eklo har samlet inn overskuddsmat i en årrekke på eget initiativ, og er en av byens fremste ildsjeler i dette landskapet.
– Det er flott at miljøorganisasjonene er entusiastiske og ønsker å ta vare på maten, men dette må uansett komme i andre rekke. Vi må ha fullt fokus på å gi mat til folk som trenger det. Matsentralen kan være en spydspiss i dette arbeidet, så får resten komme etterpå, sier han.
Eklo tror at den største utfordringen vil være å få nok «stayere» i det frivillige arbeidet. Han er positiv til opprettelsen av en sentral, så lenge den ikke går i strupen på alle ildsjelene som per i dag arbeider med å gi ut mat i Trondheim.
Les også: Eklo truer med å slutte
Noen må ta ansvar
Gjermund Stormoen har fått i oppgave av Trondheim kommune å utrede behovet og muligheten til å etablere en matsentral i byen. Stormoen var med på å starte matsentralen i Oslo i 2013.
Les også (PLUSS): Starter utredning av matsentral
– Konklusjonen allerede nå er at det er et behov for matsentral i Trondheim, og at det er nok mat å ta av, sier Stormoen.
Hans utredninger så langt anslår at sentralen vil ha en driftskostnad på 2 millioner kroner i året, og en samfunnsøkonomisk nytteverdi på 5–6 millioner i året. Han mener at hvis sentralen skal være i drift om et år, må noen ta ansvar og sette seg i førersetet–noen med penger.
Det frivillige apparatet bør deretter være drivkraften, og Stormoen understreker behovet for frivillig arbeid i alle ledd; fra distribusjon og lagerarbeid, til kommunikasjonsarbeid.
Stormoen sier at sentralen bør tilknyttes et allerede etablert distribusjonssystem, eksempelvis en attføringsbedrift, slik Fretex styrer skuta i Oslo.
Møttes til drodling
Onsdag var ideelle organisasjoner, religiøse institusjoner, miljøorganisasjoner, matgrossister, produsenter, leverandører og privatpersoner invitert til et drodlemøte om opprettelsen av en matsentral i Trondheim.
Rundt 25 personer dukket opp for å diskutere hvordan overskuddsmat kan «redistribueres» for å minske matsvinnet. Utredningen skal være ferdig til oktober.
Andre premisser for at sentralen skal bli en realitet, er god kvalitet på maten, godt samarbeid med det lokale Mattilsynet, og at sentralen organiseres som en forening, der alle interessegrupper kan møtes i styrerommet, under like vilkår.
Kommentar: Fattigdom kan vi ikke forby