«Scandinavia’s richest nation is facing a mess.» Slik lyder ingressen i en fersk artikkel på finansnettstedet Bloomberg.

Bloomberg er særlig opptatt av at det for første gang på mange år vil flyte mindre oljepenger inn i Oljefondet enn det som hentes ut. I statsbudsjettet for 2015 planlegger regjeringen å bruke knapt 170 milliarder oljekroner.

Andre peker på at fire av ti jobber i et av landets største fylker, Rogaland, finnes i oljenæringen. Så langt har 22 439 oljejobber forsvunnet her til lands, ifølge Stavanger Aftenblad. Enkelte spår at vi kommer opp i 50 000 før stormen har lagt seg.

Klikk her for å se et kart over de mest berørte oljebedriftene i Trøndelag.

Tar nedturen med fatning

Norske oljeanalytikere frykter oljepriser helt ned mot 30 dollar per fat neste år, ifølge Dagens Næringsliv. Med priser på det nivået, er det nesten håpløst å finne nye olje- og gassutbygginger på norsk sokkel som er lønnsomme.

I verste fall betyr det ordretørke for ingeniører, forskere, verkstedarbeidere og en helt rekke andre yrkesgrupper når Johan Sverdrup-utbyggingen til over 100 milliarder kroner står ferdig i 2019.

Likevel er toppsjefen for regionens største bank, Finn Haugan i Sparebank1 SMN, veldig bekymret på Midt-Norges vegne.

– I Trøndelag er bare seks til åtte prosent av sysselsettingen som er direkte eksponert mot olje. På Vestlandet er det mellom 21 og 40 prosent. Nord- og Sør-Trøndelag blir veldig stabiliserende for oss. Det er på Sunnmøre og deler av Romsdal effekten er størst, sier han.

– Husk at under finanskrisen i 2008 trodde folk at verden kollapset. Seriøse aviser hadde krigsoverskrifter. Det var så tullete, vet du. Tok det lang tid før ting var på plass igjen? Ikke veldig lenge. Vi skal ikke undervurdere konsekvensene av oljeprisfallet, og at det kan være dramatisk for enkeltpersoner og enkeltbedrifter, men som region vil Midt-Norge komme seg ganske greit gjennom det, framholder SMN-sjefen.

Ny vår for FoU?

Foreløpig har ikke banken tatt tap av betydning som følge av oljeprisfallet. Oljesektoren står for bare fire prosent av bankens utlån. Også i ledighetsstatistikken er effekten knapt merkbar.

– Folk får seg tydeligvis jobb igjen. Husk at det er høyt kvalifisert arbeidskraft som blir ledig. Det er trist for mange familier, men sånn er det når næringslivet skal omstruktureres, påpeker Haugan, som tror regionen på sikt kan komme styrket ut av oljeprisfallet.

– Det at vi har fått øynene opp for at vi må ikke gjøre oss så avhengige av oljen at vi ikke har andre bein å stå på, håper jeg er en vekker for politikerne, sier han.

– Det er ikke politikerne som starter bedrifter?

– Nei, men de kan for eksempel starte med å bevilge signifikante midler til forskning og utvikling. Det gjør ikke Norge, vet du. Det brukes altfor lite offentlige midler til å utvikle næringslivet som skal overta etter oljen.

– Foreløpig har ikke det kommet til syne i budsjettene?

– Ikke som jeg har sett, men i retorikken. Det er et tegn.

– Så her finnes det grunn til en viss optimisme på vegne av forskningstunge Trondheim?

– Helt klart, etter min oppfatning. Mange har spådd Trondheim og Trøndelag en lysende framtid nettopp på grunn av det, svarer Haugan.

– Kommer raskt i jobb

Partner Eilif Solem i rekrutteringsselskapet Search House i Trondheim stadfester at høyt kvalifisert personell som har mistet jobben i oljeleverandørbedrifter på Stjørdal, Orkanger og i Trondheim, raskt har funnet seg ny jobb.

– I første halvår er det ingen ting som indikerer at Trøndelag er veldig hardt rammet. Vi har en jevn tilstrømning av bedrifter som trenger nyansatte, sier Solem, som stort sett jobber med å rekruttere folk til lederstillinger.

– Ledere med bakgrunn fra oljebransjen er etterspurt som for eksempel prosjektledere og i tunge fagstillinger i næringer som havbruk, maritim sektor og bygg og anlegg, framholder Solem.

Ny nedtur

Prisen på nordsjøolje falt tungt gjennom sommeren og høsten i fjor, men stabiliserte seg i vinter rundt 65 dollar per fat. De siste ukene har prisen falt til 50 dollar, og de færreste tror bunnen er nådd.

Det siste prisfallet ble utløst av at USA og Iran kom til enighet om betingelsene for Irans atomprogram. Det betyr at iransk olje igjen kan eksporteres til USA og Europa, forteller Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea Markets.

– Dette er billig olje som kommer på toppen av at markedet allerede flyter over av olje, sier hun.

USA-stopp uteble

Saudi-Arabia og andre sentrale Opec-land produserer mer enn noen gang i håp om å skvise amerikansk skiferolje og annen dyr olje ut av markedet, ifølge Saltvedt. Skiferoljeprodusentene må bore stadig nye brønner for å holde produksjonen oppe.

Tidligere trodde man at skiferoljen kostet 55–60 dollar per fat å hente opp. Nå har gulvet flyttet seg.

– Det virker som om skiferoljeprodusentene tåler mye mer enn vi har trodd, blant annet fordi kostnadene har gått ned. Konsekvensen er at de vil ta enda lengre tid før oljeprisen kommer opp igjen, sier Saltvedt, som også peker på Kina som en viktig årsak til oljeprisfallet.

– Det er Kina som har drevet veksten i oljeetterspørselen siden 2003. Dersom Kina bremser opp, slik vi ser tegn til, vil det kunne påvirke oljeprisen. Det betyr at utfordringene blir enda større for Norges del.

Derfor faller oljeprisen

Iran, Kina og skiferolje er stikkord for den siste endringen i oljemarkedet.

Prisen på nordsjøolje falt tungt gjennom sommeren og høsten i fjor, men stabiliserte seg i vinter rundt 65 dollar per fat. De siste ukene har prisen falt til 50 dollar, og de færreste tror bunnen er nådd.

Det siste prisfallet ble utløst av at USA og Iran kom til enighet om betingelsene for Irans atomprogram. Det betyr at iransk olje igjen kan eksporteres til USA og Europa, forteller Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea Markets.

– Dette er billig olje som kommer på toppen av at markedet allerede flyter over av olje, sier hun.

Produserer mer

Saudi-Arabia og andre sentrale Opec-land produserer mer enn noen gang i håp om å skvise amerikansk skiferolje og annen dyr olje ut av markedet, ifølge Saltvedt. Skiferoljeprodusentene må bore stadig nye brønner for å holde produksjonen oppe.

Tidligere trodde man at skiferoljen kostet 55–60 dollar per fat å hente opp. Nå har gulvet flyttet seg.

– Det virker som om skiferoljeprodusentene tåler mye mer enn vi har trodd, blant annet fordi kostnadene har gått ned. Konsekvensen er at de vil ta enda lengre tid før oljeprisen kommer opp igjen, sier Saltvedt, som også peker på Kina som en viktig årsak til oljeprisfallet.

– Det er Kina som har drevet veksten i oljeetterspørselen siden 2003. Dersom Kina bremser opp, slik vi ser tegn til, vil det kunne påvirke oljeprisen. Det betyr at utfordringene blir enda større for Norges del.