Onsdag legger kunnskapsministeren fram regjeringens realfagstrategi. Målet er å gjøre opplæringen i matematikk, naturfag og teknologi mer spennende og få norske barn fra barnehagen og oppover i skolesystemet til å bli mer interessert i realfag.

Rollemodell for realfag

– Realfag og teknologi er viktig fordi du må forholde deg til teknologi uansett hva du skal gjøre i framtida. Teknologi blir en del av hverdagen uansett om du skal sitte i kassa på butikken, lage kunst eller utvikle selvkjørende biler. Det sier 25 år gamle Kristina Brend. Hun er ett av tiltakene for å få norske elever mer interessert i realfag. Sammen med tusen andre realister står hun på lista rollemodell.no der lærere kan invitere rollemodeller til sin skole. Rollemodellene er folk som jobber med realfag og som gjerne kommer på skolebesøk for å fortelle om jobben sin og hvordan de bruker realfag.

Svært fornøyd

– Jeg er selvsagt kjempefornøyd med at regjeringen satser på realfag, sier Borghild Lundeby. Hun leder nasjonalt senter for realfagsrekruttering ved NTNU. På oppdrag fra kunnskapsdepartementet jobber senteret for å øke interessen for realfag fra ungdomsskolen og videregående skole til universitet og høyskoler. Senteret lager verktøy til bruk for lærerne og jobber med mange ulike tiltak for å gjøre opplæringen i realfag mer engasjerende for elevene.

Kunnskapsdepartementet slår i en pressemelding fast at norske elever sliter mer med matematikk og naturfag enn elever i mange andre land. 42 prosent av 10-klassingene som kom opp i skriftlig eksamen i matematikk før sommerferien fikk karakteren 1 eller 2.På onsdagens presentasjon blir det blant annet vist fram en digital sløydsal der barn og skoleelever kan utforske og lage egne byggverk.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Lyst til å bli bedre i matte?

Fra vippe til vektstangprinsipp

Borghild Lundeby er glad for at kunnskapsministeren varsler realfag allerede fra barnehagen.

– Vi må hekte kunnskapen på barns erfaring fra lek slik at de skjønner sammenhengene. For eksempel når barn leker på en vippe, får de erfaring med vektstangprinsippet. Denne erfaringen er nødvendig for å forstå teoretiske grunnregler. Lundeby vil bort fra det hun kaller papegøyelæring og formel-læring og mener det er nødvendig å vise at faget er relevant for elevene.

– Klarer man å vise elevene relevansen, blir viljen til å lære faget større. Den forbindelsen må man klare å lage gjennom hele skoleløpet. I tillegg understreker hun at rollemodellene, som Kristina Brend, er viktig for å gi elevene noen å identifisere seg med.

– Slik kan vi vise at realister får artige jobber, det er artige folk og at realfag gir mange muligheter.

Rollemodell Kristina Brend er masterstudent i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Så deilig å få snakke fag!

Hun håper å kunne gi skoleelever større forståelse for hva realfag er og hva det kan brukes til.

– Når du skal kode for eksemper, er det som at du skal snakke til den dummeste personen du har møtt. . Du må si det veldig enkelt og tydelig. Datamaskinen kan bare enkel matte med pluss og minus, ganging og deling. Datamaskinen kan bare matte med pluss og minus, ganging og deling.

– Jeg bestemte meg for å studere industriell økonomi og teknologiledelse fordi det kom en på skolen min i Oppdal og fortalte om studiet Jeg hadde aldri hørt om studiet før, sier Kristina Brend som forteller at hun kan jobbe med nesten alt mulig når hun er ferdig med masterstudiet ved NTNU.

– Det er nesten ingen begrensninger.

Borghild Lundeby
Foto: Grøtt, Vegard Wivestad, NTB scanpix