Laboratoriet skal utvikle produkter til fremtidens elektrisitetsforsyning.

Sintef har gravd dypt i lommene. Energilaboratoriet i Blaklia i Trondheim koster 165 millioner og er den største labinvesteringen noensinne for forskningsinstituttet. Sintef er ekstra stolt over å ha bygd verdens første store laboratorium etter passivhus standard.

Kongelig tradisjon

Det norske kongehuset og høyspenning går godt sammen. Kong Olav og kronprins Harald åpnet høyspentlaboratoriet på Gløshaugen i 1959. I 1986 var Harald tilbake, denne gang sammen med kronprinsesse Sonja, og åpnet det nye elektrolaboratoriet på Gløshaugen. Onsdag kommer tredje generasjon kongelige i samme ærend. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit skal åpne Sintefs energilaboratorium i Blaklia, på Risvollan i Trondheim.

LES OGSÅ: 3100 lyn over Midt-Norge

Energikjempe

- Kapasiteten ved laboratoriene på Gløshaugen er sprengt. Da var Blaklia et naturlig valg. Her ligger Strinda transformatorstasjon, et knutepunkt for strømforsyningen i Norge, forteller direktør Inge Gran i Sintef Energi.

Kraftbransjen er glad i store dimensjoner. Det gjelder også Sintef Energy Lab som har en gulvflate på 5400 kvadratmeter og huser syv forskjellige laboratorier, kontorer og møtelokaler. Mest imponerende er høyspenningshallen med en takhøyde på 20 meter. Støpt inn i betonggulvet ligger en finmasket kobbermatte for å sikre god jording. Det er her inne strømmen kan gå gjennom luften – som lyn. En impulsgenerator kan skape opptil 2,4 millioner volt spenning. Hvis kronprinsparet kommer tilbake når forsøkene er i gang, kan de få se «kortreist» lyn. I så fall må de holde seg bak sikkerhetsglasset i kontrollrommet.

LES OGSÅ: Rødgrønne kraftlinjer

Høyspentlaboratoriet kan kjøre forsøk som ikke har vært mulige før. Sammenlignet med labene på Gløshaugen er det nye energilaboratoriet spesielt egnet til store forsøk, og forsøk som går over lengre perioder.

LES OGS: Dette selskapet får millionstøtte

Spesialiserte laber

Hvert av laboratoriene er innrettet mot et spesielt anvendelsesområde. Et er skreddersydd for aldringsforsøk, et annet for kraftelektronikk og et laboratorium har et basseng for testing av undervanns strømforsyning. Store mengder strøm transporteres via havbunnen i dag, og mye mer vil komme. Det skal blant annet legges en strømkabel fra Norge til Storbritannia, og det forventes utvikling av vindkraft til havs og elektrifisering av oljeplattformer. Alt dette vil øke behovet for kabler på havbunnen. Testingen av kabler og komponenter for store dyp foregår i trykktanker.

LES OGSÅ: Du får regningen når Statnett pakker sammen

Enorme summer

Norge har et nasjonalt strømnett som når ut til alle. Investeringene er enorme, men det er også behovet for fornyelse. Det anslås av EnergiNorge at en oppgradering av det norske strømnettet vil koste 150 milliarder kroner de neste 10 årene.

- Kabler og komponenter er under stadig utvikling og forbedring. Små fremskritt kan spare store summer. Samfunnet er avhengig av sikkert og mest mulig robust strømnett, sier Inge Gran.

Sintef har finansiert laboratoriet på egen kjøl og de store kundene er selskaper som Statnett, Nexans (som kjøpte norske Standard Telefon og Kabelfabrik) og ABB.

Inge Gran. Foto: MARIANN DYBDAHL