Frukt og bær, skogsbær, sopp, fisk og vilt er en viktig del av Trondheims-familiens kosthold.

- Vi bruker nyttevekster som vokser rundt oss, både i egen hage og ute i skog og mark. Både jeg og mannen min har med oss denne tradisjonen fra oppveksten, og ønsker å videreføre kunnskapen til barna våre, sier mor Siri.

Rundt familiens hus på Heimdal bugner det av frukttrær og bærbusker. Men årets fruktavling blir beskjeden sammenlignet med fjorårets, konstaterer far Rune.

- I fjor ble det et veldig godt år for både epler, plommer og pærer. Vi leverte blant annet epler til Rotvoll Safteri, og fikk masse eplejuice. Frukthøsten ga oss også mye plommesaft, pærecider, hermetisert frukt, syltetøy, geleer og annet godt. Jeg liker å utforske smaker og metoder sier Rune.

Under sommerens ferietur til Lofoten fisket familien mye sei og makrell som Runes mor har videreforedlet etter god, gammel oppskrift. Rune sørget også for å kjøpe litt hvalkjøtt. Noe er saltet, og henger til tørk i et lite «stabbur» i hagen. Han har også bygd et lite hus for kaldrøyking av mat i hagen, og familien har anskaffet ovn for varmrøyking.

- Vi røyker både egenprodusert elg- og hjortepølse, bacon samt selvfisket laks og ørret, sier Rune.

På senhøsten inviteres familie og venner til «småskalafest». Da settes matvarer fra høstens produksjon på bordet, sammen med drikke laget av frukt fra hagen. Det vanker også ulike ølsorter fra Runes lille bryggeri i kjelleren.

- Vi får mye igjen for å drive med høsting slik vi gjør, både sosialt og gjennom fine matopplevelser. For barna har andre aktiviteter etter hvert tatt over for bærturene, men dette er en familieaktivitet som går gjennom hele året, og der alle bidrar, sier Siri.

Mange vil lære om matauk

Under matfestivalen i Trondheim i sommer deltok Rune og datteren Frida Charlotte (10) på et kurs i matauk. Det var rundt 50 deltakere, og kurset var fulltegnet. Flere som ønsket å delta måtte snu i døra.

- Jeg har arrangert matkurs med ulike tema hvert år under den trønderske matfestivalen. Matkursene har alltid vært populære, men aldri har jeg opplevd større interesse for noe enkeltkurs enn for dette, sier kursholder Mikael Forselius.

Han er kokk, administrerende direktør ved Røros Hotell AS og har gitt ut flere bøker om mat. I 2012 ga han ut den prisbelønte boka Matauk.

Forselius mener den store interessen for kurset gjenspeiler en generelt økende interesse for matråvarer, og deres opprinnelse.

- Motsetningen til matauk er å kjøpe middagen ferdig pakket i butikken. Det meste kan kjøpes, og det hevdes at høsting av sopp og bær fra skog og mark er på vei ut. Jeg vil påstå det motsatte. Rundt om i de tusen hjem syltes, saftes og brygges det som aldri før. Matauk er å ta full kontroll på råvarene fra jord til bord. Det kan være frukt og bær fra egen hage, selvfisket ørret, rype eller bær og sopp høstet fra naturen, sier Forselius.

Høsting står sterkt

En fersk undersøkelse fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) viser at mange driver med matauk, enten det dreier seg om høsting av frukt og bær fra egen hage, plukking av bær og sopp i naturen eller jakt og fiske.

- Tallene fra undersøkelsen er overraskende. I media hevdes ofte at folk flest ikke orker å plukke bær lenger. Dette er en myte. Høsting og sanking står sterkt, sier forsker Annechen Bugge i Sifo.

I undersøkelsen svarte over halvparten at de har vært på bærtur eller høstet frukt og bær i egen eller andres hage de siste 12 månedene.

- Mange forbrukere er skeptisk til importerte grønnsaker og moderne metoder i matproduksjonen. Flere er opptatt av et råvarebasert kosthold og sunn mat, og bruker mer tid på matlagingen. Turer i skog og mark gir fysisk aktivitet, derfor handler matauk også om at flere ønsker å ta ansvar for egen helse, sier Bugge.

Mest i Midt-Norge

Det er folk bosatt i Midt- og Nord-Norge som spiser mest egenprodusert mat fra egen hage, eller mat de har høstet fra naturen.

I undersøkelsene oppgir 12 prosent av de spurte at de har jaktet på elg, hjort, rådyr, rein eller rype det siste året. Andelen som har drevet fiske, krepsing eller skjellsanking er 33 prosent. To av ti spiser egenprodusert mat ukentlig.

Bærplukking, egenprodusert mat, fiske, soppsanking og jakt er eksempler på det Sifo kaller et uformelt matmarked.

- Samlet sett utgjør det nordmenn skaffer seg fra det uformelle matmarkedet ikke noen stor andel av det totale forbruket, men likevel er matauk viktig for mange. Vi har lange tradisjoner for dette i Norge, og nå er det en økende interesse for mat fra norsk natur, sier Bugge.

Svarene viser også at 45 prosent har dyrket sine egne urter.

- Dette stemmer godt med at hagesenterene melder at mange kunder ønsker mer spisbare planter i hagene sine. Interessant er at hele 55 prosent har mottatt eller gitt bort hjemmeproduserte matgaver. Fremfor å kjøpe en gave i butikken, gir vi noe egenprodusert som vi har lagt tid og omtanke i, sier Bugge.

Fra egen hage: Siri Rasmussen med litt av frukthøsten fra familiens hage i fjor. Foto: Privat
Fisketur: Rune Rasmussen og datteren Frida Charlotte fisket sei og makrell i Lofoten i sommer. Foto: Privat
Holder kurs: Kokk Mikael Forselius holdt kurs i matauk under den trønderske matfestivalen i sommer. Foto: jens petter søraa