Episoder med styrtregn, oversvømmelser og flom kan bli mye vanligere i Norge, viser ny klimarapport.

- Det vi i dag opplever som ekstrem nedbør vil ikke være så ekstremt i framtidens klima. Og det er den intense nedbøren som kommer i løpet av få timer som skaper de største ødeleggelsene i tettbygde områder, sier klimarådgiver Hege Hisdal i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Rapporten «Klima i Norge 2100» er utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet, og legges fram på en konferanse om klimatilpasning i Oslo tirsdag.

- Klimaendringene er her allerede, og rammer samfunnet, bedrifter og private, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Hun håper rapporten blir brukt i planleggingen og ved beslutninger på alle nivå samfunnet.

Regnflom og oversvømmelser

Med fortsatt raskt økende klimagassutslipp kan temperaturen i Norge øke med 4,5 grader mot slutten av århundret sammenlignet med 1971-2001. På årsbasis kan nedbøren øke med gjennomsnittlig 18 prosent. Styrtregnepisodene vil komme oftere, og de blir kraftigere. I Trøndelag kan det bli en dobling i antall dager med intens nedbør. Økningen kan gi større regnflommer og oversvømmelser i urbane og tettbebygde områder, konkluderer klimaforskerne.

Rapporten bygger på de siste klimaframskrivningene fra FNs klimapanel. Forskerne har sett på konsekvensene for Norge med basis i tre ulike utslippsnivåer av klimagasser.

- Hvis utslippene fortsetter å øke raskt, blir konsekvensene betydelige. Hvis utslippene reduseres blir det lavere temperaturstigning og nedbøren øker ikke så mye, sier faglig ansvarlig for rapporten, Inger Hanssen-Bauer. Hun leder klimaservicesenteret i Meteorologisk institutt.

Opp fire grader i Trøndelag

I Trøndelag kryper temperaturen oppover. Med fortsatt høye klimagassutslipp er temperaturstigningen frem mot 2100 beregnet til omkring fire grader, og mest i vinterhalvåret. Fra indre deler av Trøndelag og nordover kan det bli minst fem flere dager årlig med snittemperatur over 20 grader. Økningen blir størst i nordlige deler av landet, og minst på Vestlandet.

- Hovedutfordringene i tilpasningen til klimaendringene er knyttet til den økte nedbøren. Vi kan forvente flere raske flommer i mindre vassdrag. Der terrengforholdene ligger til rette for det, kan det blant annet bli flere jord- og steinskred, sier klimarådgiver Hege Hisdal, en av hovedforfatterne i rapporten

Historisk rask temperaturøkning

Forskerne er overrasket over at nedbøren ikke øker mer enn 18 prosent i gjennomsnitt.

- I Norge kan vi stå foran en temperaturstigning som går fire-fem ganger raskere enn i de siste ett hundre årene. Da er det rart at ikke nedbørsmengdene øker enda mer enn vi har beregnet. Vi har mistanke om at det er en svakhet i klimamodellene våre, sier Hanssen-Bauer.

Rapporten fastslår også at vekstsesongen blir en god del lenger enn i dag. I ytre kyststrøk fra Nord-Vestlandet og nordover kan sesongen bli tre måneder lenger fram mot 2100.

Nedsmeltingen av isbreene vil fortsette. Det blir færre store breer, og mange små vil bli borte. I lavtliggende områder blir mange år snøfrie, mens det i noen områder i høyfjellet kan bli mer snø enn i dag. Havnivået langs kysten vil stige med fra 15 og 55 centimeter, avhengig av sted.

Kommunene må tilpasse seg

- Vi vet fortsatt lite om hvor følsomt klimasystemet er, og hvordan klimaendringene vil slå ut regionalt. Men det store bildet er tydelig. Utfordringene er store, men Norge er rikt og robust, med gode forutsetninger for klimatilpasning, sier Hanssen-Bauer.

NVE har utarbeidet en ny strategi for klimatilpasning. Kommunen har en viktig rolle i dette, sier Hege Hisdal.

- Kommunene må planlegge med tanke på at det kan komme hyppigere og større flommer. Det er ikke sikkert at planlagte boligområder som er vurdert som sikre i dag, blir det i framtiden. I byene og tettbygde områder må overvannssystemene være dimensjonert for å ta unna mer vann. Byggingen av infrastruktur som veier og jernbane møter også nye utfordringer i mange områder, sier Hisdal.