- Vi må begynne å bygge hus som tåler å stå ute når klimaet blir mye tøffere enn i dag, sier Kvande.
Forskerne mener Norge vil få hyppigere og mer intens nedbør, mer fukt og flere oversvømmelser i tettbebygde områder.
- I stedet for å se framover, bygger vi for det klimaet som har vært. Bare når det gjelder havnivåstigning har samfunnet begynt å tilpasse byggingen til de endringene som ventes, sier Kvande.
Han er forskningsansvarlig for det nystartede Klima 2050, et senter som skal arbeide med klimatilpasning. Forskningen ledes fra Sintef og NTNU, og målet er blant annet å redusere risikoen for skader som klimaendringene kan skape i bebygde områder.
Fuktsikre bygninger og bedre håndtering av overvannet er temaer det skal forskes på. Når regnet pøser ned i bøtter og spann, kan grønne tak, flere grøntområder, bedre drenering og dammer bremse vannmengdene.
- I en framtid med mer nedbør, må vannet i større grad håndteres rundt bygningene i stedet for at det straks ledes bort, og skaper problemer for andre, sier Kvande.
Setter av 200 millioner kroner
Mer intens nedbør
Rapporten «Klima i Norge 2100» er nylig lagt fram. I Trøndelag kan nedbørmengdene på årsbasis øke med 20 prosent, og det kan bli en dobling i antall dager med intens nedbør.
- Byggene som settes opp i dag vil bli stående mellom femti og ett hundre år, derfor er det viktig at vi begynner å ta hensyn til klimaendringene allerede nå. Men hittil er det forsket overraskende lite på klimatilpasning på dette feltet i Norge, sier Kvande.
I Klima 2050 samarbeider forskere fra en rekke forskningsinstitusjoner, bedrifter og offentlige etater. Senteret er etablert av Norges forskningsråd.
- Ekstremvær er en utfordring for våre bygninger, likevel er vi vel så opptatt av de mer lokale og intense nedbørsepisodene som varer bare en kort stund. Slike episoder med styrtregn skjer lagt oftere enn det vi klassifiserer som ekstremvær. Intens nedbør fører til større problem og kostnader, sier Kvande.
Klimaavtale i Paris kan ikke gjøres for god
I høyeste råteklasse
En tidligere studie fra Sintef Byggforsk viser at omkring 615 000 bygninger i Norge ligger i høyeste risikoklasse for råte. I 2100 kan hele 2,4 millioner bygninger komme i denne klassen.
- Dette betyr ikke at alle hus i denne klassen får råteskader, men det kreves mye vedlikehold hvis skader skal unngås. Når temperaturen på årsbasis øker med i gjennomsnitt fire-fem grader, blir det enda mer fukt og påfølgende begroing på bygningene. I dag hindres begroingen på grunn av kaldt vær om vinteren, men i framtiden blir det varmere hele året, sier Kvande.
En oversikt fra Finans Norge viser at vannintregning i hus utenfra fører til langt større forsikringsutbetalinger enn skader som skyldes flom, stormflo og tilbakeslag i avløp.
- Det hjelper neppe å skjerpe regelverket. Poenget er at byggenæringen må bli flinkere til å følge kravene i det eksisterende regelverket. Mange bygningsskader i kjølvannet av tøffe værforhold kunne kanskje vært unngått hvis de som bygde husene hadde mer kunnskap og etterlevde regelverket på en bedre måte, sier Kvande.
Mer kraftig ren i Trøndelag
Ikke dyrere hus
Administrerende direktør Dag Runar Båtvik i Norgeshus sitter i styret for Klima 2050.
- Jeg er enig i at klimaendringene stiller nye krav til måten boligene bygges på. De trenger ikke nødvendigvis å bli dyrere, men de må bygges på en måte som tar hensyn til at klimaet blir våtere og villere enn vi har vært vant til. Som en landsdekkende kjede er det viktig å ha tett kontakt med forskningsfronten på dette feltet, sier Båtvik.
Mer intenst regn vil også stille flere krav til håndteringen av nedbøren i utbyggingsområdene.
- Dette blir mer og mer aktuelt. Det er ikke sikkert at alle klimaendringer blir like drastiske som forskerne tror i dag, men vi må tilpasse oss, og være best mulig forberedt på dem som kommer, sier Båtvik.
Les også: Varsler 60 til 100 millimeter regn