Her skal det bli testing av nye tekniske løsninger, en arena for samfunnsdebatt og kunnskapsformidling koblet til kunst og teknologi.
Samtidig åpner en utstilling av kunstneren Wendy Ann Mansilla. Hun har laget en digital fortelling ved bruk av lys, bilder og lyd. Hun har tatt utgangspunkt i en sak om kjærlighet mellom utviklingshemmede, som reporter Hilde Østmoe skrev for Uke-adressa.
Her kan du lese om hvordan Berit og Torbjørn fant hverandre. Og kjærligheten.
Den interaktive kunstinstallasjonen Synapsis Expansion skal vises når det ikke skjer noe annet i parken, og kan utvikles fortløpende. Gjennom bruk av LED lys-strimler, tale og audiovisuelle projeksjoner skal Synapsis Expansion transformere parken til en modell av den menneskelige hjerne som setter sammen tanker til en sammenhengende fortelling med audiovisuell informasjon.
Kan påvirke installasjonen
- Når folk beveger seg rundt i parken, vil sensorer knyttet til teknologisk infrastruktur påvirke aktiviteten i kunstinstallasjonen. Wendy har tatt alt materialet fra reportasjen i Uke-adressa, men forteller historien på en annen måte, sier Andrew Perkis professor ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU.
Adressa-leserne trosset regnværet
Parken er utformet i nært samarbeid mellom Adresseavisen, NTNU og eieren Trondheim kommune.
- Nå starter innkjøringen av parken, som vil pågå frem til årsskiftet 2016/2017. Dette blir et utendørs laboratorium for media, samfunn og kunst. Primært blir det fortellinger om samfunnsrelevante forhold, sier Ulrika Wallin rådgiver ved rådmannens fagstab. Parken er tenkt brukt til ulike formål, også konserter og debatter.
Samfunnsredaktør i Adresseavisen Stein Arne Sæther forteller at da det ble bestemt at avisen skulle flytte tilbake til byen, var man opptatt av at dette ikke bare skulle være en vanlig park.
Lurer du på hvem som er på disse bildene?
- Vi hadde to store work shops. Det var Andrew Perkis som foreslo å installere sensorteknologi i parken. Det syntes vi kunne være spennende og midt i blinken for et mediehus, sier Sæther.
Lek og utforskning
Parken skal være en åpen arena for utprøving av nye uttrykk og nye, digitale fortellerformer. Den skal være et sted for lek, utforskning, læring og for utfordring, opplevelse og rekreasjon.
Parken blir ifølge Sæther en digital spydspiss for Adresseavisen, NTNU og Trondheim kommune. Han er veldig spent på hvordan parken blir tatt imot av byens befolkning. Parken må sees i sammenheng med bildeveggen ut mot Bakke bro, der folk stopper opp for å se nærmere på de mange pressebildene gjennom flere tiår.
Jeg er gutten på bildet
Perkis forteller at det er montert seks miljøsensorer og to kameraer som registrerer hvor mange som besøker parken og hvordan de beveger seg. Historien til Wendy Ann Mansilla fortelles etter hvor i parken du befinner deg. Miljøsensorene registrerer bl.a. lys, temperatur og hva lufta inneholder. I kjelleren i Adressahuset står en datahjerne som lagrer all informasjon. Mulig personsensitiv informasjon blir ikke tatt vare på.
Programrådet bestemmer
Et eget programråd bestemmer hvilke aktiviteter som skal finne sted i parken. Folk som har ideer og forslag kan ta kontakt. I oktober skal Trondheim Developer Conferance (TDC), byens største konferanse for utviklere, bruke parken. Senere får Trondheim Spillmakerlaug slippe til. De utvikler dataspill, og i parken må man bruke egen kropp og tilstedeværelse for å styre spillet.
Stinn brakke på folkemøtet
I februar - mai er det duket for Meta.morf biennale for art & technology. Da vil kunsten til Wendy bli midlertidig slått av, og andre kunstnere vil få ta over.
Den faste kunstinstallasjonen vises døgnet rundt, men lysene er naturlig nok mest virkningsfull når det ikke er direkte sollys. Hvis du ser parken fra Bakke bro, vil du oppdage at brosteinene og inndelingen i parken ligner på en avisside, med overskrifter, ingresser, brødtekster, spalter og bilder.
Kaipromenade på Solsiden
- I kommunen synes vi det er spennende å utvikle nye byrom, nå har vi størst fokus på rommene rundt vannet, sier Ulrika Wallin.