NTNU-fusjonen gjør lærerutdanningen i Trondheim størst og med det bredeste fagtilbudet. Nå skal disiplinfagene på universitet også bli til til masterstudier tilpasset lærerutdanningen.
Det fusjonerte NTNU har både grunnskolelærerutdanning samt universitetsstudier i alle skolefagene. Oslo og Bergen er de eneste som kunne ha konkurrert med NTNU, men der er lærerutdanningen og universitetet fremdeles to ulike instutusjoner.
Bare NTNU kan få til dette
I dag har grunnskolelærerutdanningen ved NTNU masterstudier i matte, norsk og spesialpedagogikk, både for årstrinnene 1.–7. og 5.-10. Målet til dekan, Camilla Trud Nereid, er å lage masterutdanninger også i alle de andre skolefagene som naturfag, samfunnsfag, tysk, fransk og spansk, kroppsøving og praktisk-estetiske fag som kunst og håndverk.
- Dette er det kanskje bare NTNU som kan få til, sier hun.
Lærerstudenter med for dårlige karakterer, får mattekurs i sommer
- Fusjonen gjør det mulig
Fusjonen mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU gjør dette mulig, mener hun. Det fusjonerte universitetet har kompetanse i alle skolefagene. Dette vil Camilla Trud Nereid bygge videre på til å bli masterstudier for lærere. I tillegg har NTNU etter fusjonen landets største lærerutdanning og utdanner lærere til å undervise i alle årstrinn fra 1. klasse i barneskolen til lektorer i videregående.
- Det må bli unike masterstudier for lærere i alle skolefagene på alle trinn, sier Nereid. Masterstudiene i spesialpedagogikk er allerede et samarbeid mellom grunnskolelærerutdanningen og pedagogisk institutt ved gamle NTNU.
- Lærere som skal ut i skolen må både ha solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper. Det er forskjell på om du studerer musikk for å bli musiker eller for å bli musikklærer. Den som skal ut i skolen, kan ikke bare være god i faget selv, men må også få elevene til å bli gode.
- Våre studenter skal undervise hele spekteret. I skolen er det elever som hater matte, som har matteangst og som er kjempeflinke.
Stor skuffelse ved lærerutdanningen
Krav om lærermaster fra neste år
Fra neste år blir lærerutdanningen femårig og en masteroppgave blir en del av utdanningen. Slik håper kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at lærerutdanningen blir mer attraktiv. Kravet til lærerutdanningene er at de fra neste år må ha tilbud om minst to masterstudier av de prioriterte skolefagene som norsk, matte, engelsk, samisk og tegnspråk.
- Det vil bety at de fleste lærerutdanningene vil ha nok med å kunne tilby masterutdanning i norsk, matte eller engelsk. Dermed blir det et stort behov for mastertilbud i alle de andre skolefagene, sier Nereid. Hun er bekymret for at norsk skole får lærere med master bare i tre ulike fag.
I kroppsøving ser hun for eksempel for seg samarbeid med studieprogrammet Samfunns- og idrettsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på Dragvoll og med helsefakultetet. Disiplinfag som tysk, fransk og spansk sliter med få studenter. Camilla Trud Nereid håper å gjøre det populært å studere språk.
- Lærerutdanning kan være redningen for de små språkfagene. Tysk for eksempel, må starte med studietur til Berlin. Slik kan vi få ut kule tysklærere i skolen.
Ambisjonen hennes er å få planlagt masterstudiene nå i vår og få vedtatt det i styret til høsten.
- Det vil styrke skolen om vi får til en gjensidig kompetanseutveksling mellom disiplinfagene og lærerutdanningen, sier Camilla Trud Nereid på grunnskolelærerutdanningen på Rotvoll.
Foreldre på kurs for å lære ungdomsskolematte
Flest skolefag på HF-fakultetet
Det humanistiske fakultetet er det fakultetet med flest skolefag. Her er filosofi og religionsvitenskap, historie, musikk, kunst- og medievitenskap, drama, teater og alle språkfagene med nordisk, tysk, fransk, spansk og engelsk.
- Vi vet at årsstudiene delvis fungerer som videreutdanning for lærere i dag også, sier dekan Anne Kristine Børresen. Hun mener at både årsstudiene og masterstudiene må kunne tilpasses lærerutdanningen.
- I første omgang er vi opptatt av språkfagene fransk, tysk og spansk. Det er et stort behov for folk som kan språkfag. Der har vi et fagmiljø som grunnskolelærerutdanningen på Rotvoll ikke har. På tvers av fakultet skal de samle nøkkelpersoner for å snakke om hvordan språkfagene skal tilpasses lærerutdanningen.
Børresen slår fast at det har vært vanskelig å rekruttere studenter til språkfagene. Fusjonen har gjort det mulig å slå seg sammen og bygge en bedre lærerutdanning, mener hun.
- Gjennom fusjonen har vi muligheten til å styrke både lærerutdanningen og språkfagene. Jeg håper det blir lettere å rekruttere til språkfag når de blir knyttet inn mot et yrke som vi vet at samfunnet har stort behov for.