Batteriene er nøkkelen for at biler og båter skal bli mer miljøvennlige. Men de gjør også at vi kan ta med datamaskinen overalt og har en mobiltelefon som kan brukes til så mye. Alt dette krever stadig bedre batterier som kan lagre mer strøm og som går kjapt å lade.

- Batteriene har endret hele vår livsførsel, sier fredagens ferske æresdoktor, batteriforsker Kristina Edström.

Her er Kristina Edströms sju tips til å gi batteriet lang levetid

Batteriforsker siden 80-tallet

Hun har forsket på batterier siden 80-tallet. Fredag blir hun utnevnt til æresdoktor ved NTNU. Det er en stor ære for henne.

- Liv Ullmann og Anne-Sophie Mutter er jo æresdoktorer ved NTNU allerede, og så jeg, sier den ydmyke batteriforskeren fra Skandinavias eldste universitetet, Uppsala i Sverige. Der er hun professor i uorganisk kjemi.

Forskningen hennes har hatt stor betydning for utviklingen av litium-ionbatterier. Dette er oppladbare batterier som brukes i elbiler, mobiltelefoner og annen elektronikk. Forskningen hennes har også vært viktig for oppbygningen av en batteriforskningsgruppe ved NTNUs Institutt for materialteknologi.

Viktig med nordisk samarbeid

- Jeg setter stor pris på samarbeidet med NTNU og særlig de kjempedyktige kvinnelige forskerne her, sier Kristina Edström. Hun forteller at hun har følt seg alene i en mannlig verden og derfor er det ekstra stas at NTNU har flere kvinnelige batteriforskere.

- Det er viktig at vi har et godt samarbeid i Norden. Det er lett å kommunisere, vi forstår hverandre og universitetsstrukturen er temmelig lik. Dessuten er samarbeidet NTNU har med industrien, viktig for meg som driver med grunnforskning, sier hun.

Batterier i framtida

Forskerne jobber på spreng for å lage bedre batterier for at transporten med båt og bil skal bli mer miljøvennlig. Men Kristina Edström snakker også om batterier for å lagre solkraft eller vindkraft. Når hverdagstingene våre blir knyttet til internett («Tingenes internett»), vil det kreve batterikapasitet. Professor Edström ser også for seg spisbare batterier som kan kobles til bitte små kamera slik at helsepersonell kan se inn i kroppen vår, ørsmå batterier på en mikrobrikke eller et plaster, eller termometer med en antenne slik at vi kan overvåke et sykt barn. Slik kan bedre batterier fortsatt endre livene våre.

- Det er kjempemye spennende vi forsker på, sier professor Edström fra Uppsala.

- Men batterier til biler og båter er nok det aller viktigste. Det utgjør store volum og det får stor betydning for å redusere både den lokale forurensingen som gir dårlig byluft og sur nedbør og klimagassutslippene, sier hun.

Superbatterier og superkapasitet

Vi får superbatterier som kan lagre mye mer kraft og batterier med superkapasitet som enten har mye energi i et lite batteri eller er svært kraftfulle batterier som kan starte en motor kjapt. Batteriforskeren ser for seg elbil-batterier som blir brukt i bilen i ti år før batteriet blir plassert hjemme i huset for å lagre solkraft eller knyttes til den vanlige strømforsyningen. Rekkevidden til bilen handler bare om pris, ifølge henne, men hun mener det er fullt mulig med en elbil som går 15-20 mil på én ladning uten at det blir altfor dyrt.

Når det gjelder mobiltelefon, er også problemet at telefonen blir utladet for fort.

- For 15 år siden var det nok å lade telefonen en gang i uka. Nå har vi puttet så mye i mobilen at vi må lade hver dag. Mobilbatteriet kan bli to-tre ganger bedre enn i dag, sier batteriprofessoren.

- Hvorfor begynte du å forske på batterier?

- Jeg er jo kjemiker. Jeg syns det er utrolig interessant med atomer. Jeg blir veldig fascinert av at du kan ha faste emner, nesten som stener som har plasstil noe som rører seg inni dem. Hvordan den bevegelsen skjer og hvordan vi kan bruke den og hvordan vi kan designe og påvirke denne bevegelsen inne i det som ser så statisk og stillestående ut. Da jeg var student ble jeg veldig fascinert av dette. Og så kan vi bruke dette til noe nyttig. Det kan endre noe. Det tiltaler meg.

Ladetrøbbel: Med bedre batterier, vil vi kunne få to-tre ganger så gode telefonbatterier som i dag, mener NTNUs nye æresdoktor, Kristina Edström. Foto: Braastad, Audun, NTB scanpix