I onsdagens bystyre fremmer oppvekstkomitén, med unntak av FrP, forslag om å prøve ut leksefri skole i Trondheim.
- Vi foreslår at minst én, og helst flere, skoler skal kunne delta i et forsøk hvor vi prøver ut en ordning uten lekser, sier Lucie Katrine Sunde-Eidem og Kenneth T. Kjelsnes (SV).
De ber rådmannen om oversikt over leksepraksisen i Trondheimsskolen og gi et grunnlag for å kunne utforme en slik prøveordning.
LES KOMMENTAR: Vi må lære dem ei lekse
Hva gjør skolene i dag?
- Vi ønsker en redegjørelse for de pedagogiske føringene kommunen har for skolenes praksis. Dessuten vil vi ha en oversikt over hvordan skolene tilbyr leksehjelp og et anslag over kostnadene det vil medføre å heve kompetansen til SFO-ansatte eller bruke pedagoger i dette tilbudet, sier Kjelsnes.
- Og når vi fremmer et slikt forslag, ønsker vi å se på andre skolers erfaringer. Dessuten bør NTNU inviteres til å følge opp forsøket med forskning, sier Sunde-Eidem.
De har støtte fra alle parti i komiteen, hvor det kun er SP, KrF og Rødt som ikke er representert.
- Bedre resultater med leksefri skole
Hvorfor har vi lekser?
Det er ingen hjemmel i opplæringsloven som pålegger skolene å gi lekser.
- Vi vil gjerne vite hva slags krav skolen setter til barna utenom skoletida og hva den ønsker å oppnå med det. Målet må være mer og bedre læring, men får vi det i dag, spør Kenneth T. Kjelsnes.
- Ved å stille disse spørsmålene håper vi på refleksjon og debatt. Og som en konsekvens av det igjen ønsker vi å engasjere foreldreutvalgene ute i skolen. Det er de som kjenner på dette, sier Lucie Katrine Sunde-Eidem.
Om de får politisk gjennomslag, ønsker oppvekstkomiteen at skoler som er motiverte for å se på egen lekseordning tar kontakt.
LESERINNLEGG: Leksefri skole
Hvem er leksene til for?
Både hun og Kenneth T. Kjelsnes er foreldre til barn som har fullspekkede ukeplaner. Og de er ikke flaue over å si at disse oppleves utfordrende og mektige. De undres over hvem leksene er til for.
- Det skal signeres på alt, og mye skal vurderes ... En ting er øving av ord og gloser med barna og lytting når de leser, men hjemme hos oss opplever vi at en voksen må veilede under leksearbeidet. Vi setter av én time hver eneste ettermiddag til lekser med barna, sier Sunde-Eidem.
De har hatt privat leksehjelp i to år tidligere og beskriver et lappverk for å få ettermiddagene til å gå opp med treninger, aktiviteter og tid sammen – oppå leksene.
- Svaret på den tidsklemma er gjerne at skolearbeidet kommer først, skyter Kjelsnes inn.
- Barn har det hektisk nok i dag med organiserte aktiviteter. De har også behov for fritid. Jeg mener at skolen ikke bør bidra til nedvurdering av den verdien både fritidsaktiviteter og ro er, sier han.
Vil gi leksehjelp til eldre elever
Når nabolaget må løse leksene sammen
Dessuten er skolen annerledes i dag enn da mor og far gikk der.
- Lekser har nok har vært virkningsfullt og rett for sin tid, men de må gis på rett måte. I dag møter vi som foreldre ny pedagogikk vi ikke har forutsetninger for å forstå uten at vi setter oss inn i det. Det er strategier og metoder for læring vi ikke erfarte da vi gikk i tredjeklassen. Og de er ikke intuitive, det er en grunn til at lærere har lang høyere utdanning, sier Sunde-Eidem.
- Vi har erfart at vi ikke skjønner oppgavene heller, innrømmer hun, og forteller om episoder hvor tekstmeldingene går på tvers i foreldregruppen for å forsøke å finne ut hvordan oppgaver skal angripes.
- Vi skjønner at skole-hjem-samarbeidet er viktig og at lekser også er en del av dette, men kanskje bør man se på andre måter å løse den biten på, sier Kenneth T. Kjelsnes.
Etterarbeid og øving i skoletida
Oppvekstkomiteens forslag bærer også i seg en løsning på at dagens leksesystemer kan reprodusere ulikheter. De som har foreldre med tid, ressurser og kunnskap får fordeler av hjelp hjemmefra. De som ikke har det, vil kunne sakke akterut.
- Pedagogisk leksehjelp i skolen vil kunne gi alle samme muligheter og et likere utgangspunkt. I dag oppfatter jeg at det er en upedagogisk ramme for lekser all den tid at det er foreldre som tar hovedansvaret for gjennomføringen av dem, sier Sunde-Eidem.
Som foreldre ønsker Sunde-Eidem og Kjelsnes at den korte tiden familien har sammen skal være mest mulig lystbetont, ikke preget av stress som kan gi utmattelse og bidra til å stagnere lærelysten.
De er begge åpne for ulike løsninger på lekseproblemet.
- Det er ikke slik at vi vil ha lekseforbud! Men det skal heller ikke være slik at man gruer seg til å komme hjem fordi den korte tida man har sammen med barna på kvelden oppleves stressende. Men det er på høy tid at vi ser på hvordan dette kan løses bedre. Og det er der fagfolk og skolene må inn, sier Sunde-Eidem.