Trondheim:

- Jeg ser det som totalt urealistisk at KrF kan sitte i en regjering som bidrar til å flytte grenser på dette området, sier påtroppende nestleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, og bekrefter at det er snakk om et ultimatum.

Han er en av flere sentrale KrF-politikere Adresseavisen har snakket med som er av samme oppfatning.

Tar bort mennesker

- Vårt nei til tvillingabort og NIPT mener jeg er et helt ufravikelig krav. Menneskeverdet er grunnleggende i KrF, og da tar man ikke bort mennesker. Det blir nesten umulig med forhandlinger med slikt vedtak, sier førstekandidat fra Nord-Trøndelag KrF, Åste Marie Lande Lindau.

NIPT står for «non-invasive prenatal testing» og innebærer at det blir tatt en blodprøve fra mor som kan brukes til å analysere fosterets DNA.

Familiepartiet. KrF vil være familiepartiet fremfor noen. Nå stiller partiet ultimatum til Ap om tvillingabort og NIPT for et eventuelt samarbeid. Her er nestleder Kjell Ingolf Ropstad med datteren Anna Louisa Vedelen Ropstad (7 mnd.) og førstekandidat fra Nord-Trøndelag KrF, Åste Marie Lande Lindau. Foto: Terje Svaan

Leder for KrFU i Sør-Trøndelag, Marius Andresen og gruppeleder i fylkestinget, Karin Bjørkhaug støtter opp om ultimatumet.

KrF-landsmøtet er også tema i Adresseavisens Podcast OmAdressert: - KrF har ikke sakene som flytter velgerne

En annen verden

Knappe to kilometer unna Scandic Nidelven, hvor KrF-delegatene sa et klart nei til tvillingabort, var stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) på besøk ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs Hospital. Av tolv tvillingaborter de siste to årene ved sykehuset, er det to som ikke har medisinsk årsak.

- Hvordan kan Ap samarbeide med KrF med så stor uenighet rundt dette temaet, Kjerkol?

- Vi i Ap vil forhandle om regjeringsmakt og ønsker å få til et regjeringsskifte med de partiene vi har mest til felles med. Vi har veldig mye felles verdigrunnlag med KrF, og vi ønsker et samfunn hvor vi løser de fleste og største oppgavene i fellesskap. Vi finner jo sammen flere steder i landet.

- Men ikke i dette spørsmålet?

- Det er en kjent uenighet mellom oss. Men KrF støtter helseministeren som har innført NIPT i norsk helsetjeneste. Det er en utfordring KrF må stå i. Vi har ikke foreslått utvidelse av NIPT, og vil ikke bruke gammel teknologi som har abortrisiko. Men vi vil bruke den teknologien og det fagmiljøet som er best for både barn og mor, sier Kjerkol.

- Frykter sorteringssamfunnet

KrF-representant Ropstad ser det han kaller for «menneskeverdspørsmål», som det største hinderet for samarbeid med Arbeiderpartiet. Han ramser opp eggdonasjon, tvillingabort, NIPT-testing og surrogati, som steg mot et «sorteringssamfunn». Der går Ap lenger i den retningen enn Høyre, noe KrF advarer sterkt mot, ifølge Ropstad.

LES POLITISK REDAKTØR TONE SOFIE AGLENS KOMMENTAR:

KrF jakter på verdier som vinner

- NIPT er ikke bare en test, men et spørsmål om hva slags samfunn vi skal ha. Er det sånn at det er politikere eller samfunnet som skal designe at alt skal være perfekt – og luke ut alt som er annerledes, sier han.

KrF-politikeren viser til at det er viktig å være prinsipiell når teknologien nesten ikke setter grenser. KrF-representanten innrømmer likevel at det kan være vanskelig å trekke en klar grense mellom å kunne hjelp og mulighet for unødvendig inngripen.

- Der tester gir kunnskap som kan brukes til å helbrede, er det fantastisk. For eksempel når du kan gå inn og korrigere hjertefeil eller slike ting. Det vi advarer mot er der du kan trekke det lenger, der det kan brukes til sortering, sier han og fortsetter:

- Ta NIPT, så er det ikke noe som hjelper for å helbrede, kun for å gi mer kunnskap, blant annet om ungen har Downs syndrom.

Jobber for å redde liv

- Ser du ikke noe galt i tvillingabort, Kjerkol?

- Det er gjort en lovfortolkning fra departementet som stortingsflertallet støtter. Men det er interessant hvordan fagmiljøet jobber for å redusere risiko for alvorlig skade og død i flerlinge-svangerskap. Fostermedisinerne kan ved hjelp av ulike behandlinger redde menneskeliv før det er født, sier hun.

- Dere vil altså ikke ta liv som KrF hevder?

- Jeg aksepterer ikke den fremstillingen som motkreftene legger for dagen. Dette er et behandlende medisinsk senter som er på fosterets lag, og som tilbyr tidlig helsehjelp til de som trenger det, sier Kjerkol fra Stjørdal.

Gjorde Ap-slagord til sitt

Alle skal med! Det utbasunerte KrF-leder Knut Arild Hareide i sin landsmøtetale torsdag. Han tok Arbeiderpartiets slagord, og gjorde et poeng av det under punktet sorteringssamfunnet.

Det fikk også Lindau med seg.

- Alle skal med, bare de er friske nok vil jeg si Ap mener. Det er ingen som sier NIPT er en helsegevinst for fosteret, og i mine øyne tar man da bort barn, og ikke redder barn, sier hun.

Kjerkol er ikke videre imponert over den uttalelsen.

- Vi står opp for mangfoldet, og for at kvinner skal ha rett til å vite og beslutte over egen kropp. Det er et standpunkt som har stått urokkelig i Ap i alle år. Så jeg vil heller oppfordre KrF til å besøke St. Olavs Hospital og høre om muligheten til å hjelpe, også i en svært tidlig fase av livet. Jeg tror ikke de er uenig i at det er en fantastisk ting, sier hun.

Har gjennomført 12 tvillingaborter

Overlege Birgitte Heiberg Kahrs ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin sier at det i fjor og hittil i år er gjennomført 12 fosterreduksjoner. To av disse er ikke av medisinske årsaker.

- Vi tenker kun på å behandle pasienten på en god måte, og spør ikke hvorfor. Vi gjør den behandlingen pasienten vil ha og trenger, sier Kahrs.

En fosterreduksjon gjøres ved at man finner fosterets hjerte med ultralyd og stikker en sprøyte med kaliumklorid i det.

- Men fostermedisin er et stort fag, og fosterreduksjon er bare en bitte liten del av jobben vår. Vi gir blod til foster i mors liv, hvis foster har væske på lungene legger vi inn et rør i brystet til fosteret som gjør at væsken renner ut og at lungene utvikler seg, ser vi store cyster i fosteret kan vi tømme dem, vi planlegger sted og tidspunkt for forløsning ut fra ulike diagnoser og flere andre ting, forteller Kahrs.

Abortloven gir lov til å gjennomføre reduksjon før uke 12.

- Det er minst komplikasjoner hvis vi kan gjøre dette rundt uke 13. Da er mors tarmer unna vei, og det er lettere å komme til. Abortloven sier før uke 12, men i forskriftene til loven har vi en ukes spillerom hvor vi gjør unna forundersøkelser og underskrifter slik at vi kan gjøre inngrepet en uke senere, sier Kahrs, og understreker at det ikke utgjør noe risiko for kvinnen.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter