Hva er det aller beste med å være pilot?

- At jeg kan ta med meg solbriller på jobb hver dag, hele året, og vite at jeg får bruk for dem. Det tenker jeg hver dag når jeg står opp om morgenen og det er kaldt, det snør, jeg må skrape is av bilen, og alt bare er trist og trasig. Det er mørkt når jeg kjører på jobb, mørkt når jeg setter meg inn i flyet, og så flyr vi inn i skyene og plutselig åpner det seg en blå himmel. Over skyene er det bestandig blå himmel. Jeg får se solen også, hver dag hele året. Det er fantastisk. Mange sier også at jobben deres er spennende fordi hver dag er ulik, og det må jeg si meg enig i når det gjelder pilotyrket. Ingen dag er lik, utfordringene dukker opp når vi minst venter det. I tillegg er det noe barnslig og artig med det å fly store fly. Gå på jobb og få leke seg med stort verktøy, det er artig for oss gutter.

Hvordan var pilotdrømmen i forhold til fotballdrømmen?

- Jeg hadde ikke en barndomsdrøm om noen ting egentlig. Hverken fotball eller flyvning. Det bare skjedde. Jeg har bestandig vært fascinert av fly, men det var først da jeg nærmet meg slutten på fotballkarrieren at jeg tenkte «hm, dette kan jo bli min neste jobb».

Hvordan er hverdagen som pilot?

- Når vi i Norwegian møter på jobb om morgenen eller på ettermiddagen, så er vi på jobb uten pauser i den tiden vi er planlagt til å være på jobb. I morgen begynner jeg halv tre og er ferdig halv tolv-tolv. Når jeg sier at vi ikke har pauser, så betyr jo det at når vi flyr litt lengre turer så kan vi sitte ned og slappe av med en kopp kaffe i cockpiten mens vi følger med på det vi skal. Det er enkelte faser som er mer krevende enn andre. Den mest krevende delen av jobben er ofte på bakken når man skal få passasjer av og på. I tillegg skal man bestille drivstoff, kanskje det er noen tekniske problemer med flyet, man får forsinkelser. Det er mange ting som skjer på bakken da. Når man får lukket døren og er i luften er det ofte litt roligere, for da har man normalt sett litt tid før vi får høyere arbeidsbelastning.

Bortskjemt: Brattbakk mener at det å fly har blitt en veldig lett måte å reise på, nesten som å ta buss. - Folk blir kanskje litt bortskjemt. Mange tenker ikke på er at det er et stort apparat som er i sving, og mange faktorer som skal på plass for at en flytur skal klaffe hundre prosent. Og det gjør de jo stort sett, sier han. Bildet er fra da Brattbak dro til USA for å fullføre utdannelsen for å bli trafikkflyger. Foto: Glen Musk

Hva er du mest redd for som pilot?

- Jeg føler meg veldig komfortabel om bord i flyet. Flykapring har vi etter 9/11 hatt gode forhåndsregler på, og når det gjelder problemer med flyet så trener vi i simulator flere ganger i året. Da trener vi blant annet på motorbortfall, så det er jeg heller ikke redd for. Jeg vet at alt som skjer i flyet, det er jeg i stand til å løse på et eller annet vis. Jeg har ingen frykt. Det er bare artig.

Flyr du mest lang- eller kortdistanse?

- Jeg flyr nok mest kort. Fra Trondheim har vi ekstremt mange avganger til Oslo. Så det er den mest flydde ruten vi har.

Blir det ikke litt kjedelig?

- Det kan bli det. Og da må vi gjøre det vi kan for å gjøre dagene så ulike som mulig. Under landing kan vi for eksempel kutte ut automatikken og fly manuelt hvis det lar seg gjøre. For det må vi kunne. Så deler vi også på arbeidsoppgavene, sånn at vi får gjort så mye variert som mulig innenfor det som er lov. Men i flybransjen, akkurat som i alle andre bransjer, er jeg helt sikker på at man kan gå lei av det som foregår. Det kan være lange dager for oss også, kjedelige dager sånn sett, men det er det i alle yrker.

Trenger dere å være der? Er det ikke bare å skru på autopilot?

- Jo det kan du godt si. Vi skrur alltid på autopilot i løpet av turen, og bruker den store deler av turen både når vi skal fly fra Trondheim til Oslo, og når vi skal fly til Spania eller Frankrike eller hvor det måtte være. Gjennom mange års erfaring med luftfart har det kommet fram et system som sier at det er bedre å ha automatikken til å gjøre jobben. På den måten kan vi som piloter ha mer kapasitet til å følge med på at automatikken gjør det riktige.

Så dere kan egentlig ta dere en høneblund mens autopiloten er på?

- Det kan vi egentlig, men vi er to stykker framme der av en grunn. Vi skal følge med på det som skjer og spesielt hvis det er ting som skjer som ikke er innafor det som er normalt. Da må vi følge med. Og det er bestandig ting å gjøre. Vi må hele tiden følge med på at vi er på rett vei, vi må hele tiden snakke med flygeledere, samt følge med på at vi har nok drivstoff om bord og at flyet oppfører seg som det skal rent teknisk. Den konkrete flyjobben har vi satt litt til sides sånn at autopiloten tar seg av det, mens vi gjør alt det andre. Det er nok å gjøre i løpet av en arbeidsdag.

Hva er den lengste turen du har flydd?

- Det må være fra Las Palmas til Trondheim. Det er veldig ofte mer motvind den veien, så vi har brukt opp til seks og en halv time.

Pålitelig transportmiddel: Brattbakk mener flybransjen generelt er veldig effektiv og godt forberedt, men at når det først skjer en forsinkelse, så kan flyet bli veldig forsinket. - Når flyet ditt ikke når frem dit det skal til riktig tid, så har kanskje piloten og crewet ombord jobbet for lenge så de må byttes ut. Og så tar det enda lengre tid før det kommer et nytt crew. Det er mange sånne faktorer. Foto: Jens Søraa

Når du flyr utenlandsturer, får du ofte ekstra tid i landet du flyr til?

- I morgen skal jeg til Krakow, og da får jeg mine tilmålte 45 minutter på flyplassen der, før jeg må snu igjen. Da rekker vi bare det vi skal gjøre. På vinteren flyr vi fra Værnes til Las Palmas. Heldigvis er det så langt at vi lovlig ikke har lov å fly tur-retur, dermed får vi et stopp på Las Palmas. Det er det mange som ser fram til. Da har vi en hyggelig kveld med resten av gjengen i crewet, hvor vi går ut og spiser og koser oss sammen. Oslo er en annen type base, så der har de mange overnattinger. På Værnes har vi veldig få, men det er fint for familielivet da. Jeg kommer alltid hjem.

Hva er de vanskeligste flyplassene du flyr til?

- Det er flyplasser med relativt korte rullebaner og mye fjell rundt seg, for eksempel Kristiansand og Molde. Alta og Dubrovnik i Kroatia er krevende. Tromsø kan være det. Så er det en del plasser vi flyr i Norwegian der vi bare har et knippe med piloter som får lov til å fly, fordi rullebaneforhold, værforhold eller geografien rundt er såpass krevende at man må ha ekstra trening. Et eksempel er Madeira som har såpass krevende værforhold at vi må fly på flyplassen i en simulator før vi får fly passasjerer dit. Det er litt spesielt. Og det finnes flere slike plasser.

Hva sier du til de som har flyskrekk?

- Det kommer an på hva flyskrekken handler om. Jeg har ei venninne fra Bergen som er ekstremt flyredd. Men hun er redd for at flyet skal nødlande på vann og at hun ikke kommer seg ut og dermed drukner. Det er en veldig spesifikk frykt. Den forstår jeg, men den kan jeg ikke gjøre så mye med. Flyskrekk er veldig ofte en irrasjonell tanke du har, og den er det vanskelig å gjøre noe med. Det er lettere med dem som har frykt for ting som jeg kan noe om. For eksempel at flyet skal ramle ned, vingen skal falle av, at vi går tom for drivstoff, eller at piloten besvimer. Da prøver jeg å berolige dem så godt som mulig. Vi har veldig strenge regler på hva vi kan fly med og hva vi ikke kan fly med. Når et fly først tar av så er det hundre prosent sikkert og lovlig å fly med det. Det må være ganske beroligende for alle som flyr.

Profesjonell utfordring: Værnes kan være krevende å fly til på grunn av mye turbulens, men Brattbakk og kollegaene på flyplassen er godt vant til forholdene: - Det er bare artig å få testet oss litt. Men vi har klare begrensninger på hva vi kan gjøre, og går aldri for langt, forteller han. Foto: Jens Søraa

Har du noen gang måttet spørre om det er en lege på flyet?

- Jeg har ikke spesifikt spurt om det, men i fjor sommer, på en tur til Budapest, sa jeg til hun som var kabinsjef at hun måtte spørre om det var helsepersonell om bord som kunne se til en passasjer. Da var det faktisk en lege om bord også. Slike ting skjer oftere enn man tror. Spesielt om sommeren når det er mange flere eldre som reiser, og veldig mange som ikke reiser så mye ellers i året.

Er det noe romantikk mellom piloter, flyverter og flyvertinner?

- Ja, det er det. Bare på Værnes, hvor vi er rundt 30 piloter, så er hvert fall 6 av de 30 pilotene sammen med, eller gift med, ei flyvertinne. Jeg tror det henger litt sammen med at vi jobber mye turnusjobb. En typisk fredagskveld når andre folk drar ut på byen for å sjekke opp andre, vil det mest sannsynlig sitte en kjekk pilot fra Norwegian på et fly til Rhodos, Kreta eller Alicante, som ikke kan ta del i det fordi han er på jobb. Det er jo dumt for alle single jenter.

RASMUS&SAGA MED BRATTBAKK: – Trøyenummer 80 gir meg elveblest

Er det et hierarki blant piloter?

- For min del er det ikke et hierarki, jeg synes bare det er gøy å fly. Om det er et stort fly eller lite fly, lang eller kort distanse, det er ikke så viktig for meg. Men jeg vet at for noen er det det. Noen vil veldig gjerne fly langt, fordi de mener det er en status. Jeg har aldri opplevd det sånn. Hvis du spør en kollega av meg samme spørsmål i morgen, så sier han kanskje at han gjerne skulle flydd jumbojet. I mine øyne er det bare et annet fly.

Hvordan er det å være passasjer da? Skulle du helst hatt kontrollen?

- Nei. Når jeg har fri så har jeg fri. Da setter jeg meg på rad 17 og sover hele flyturen, uten problem.

Har du en favoritt-rad?

- Ja, jeg har jo det. Nødutgangen, så 14 eller 15, på grunn av beinplassen. 10 av 10 ganger velger jeg bedre beinplass.

Skal vi ta et ordspill?

- Ja, jeg er med!

Hva er best, å være på vingen i fotball, eller på vingene i luften?

- Hvis jeg kunne fått velge å være på vingen i fotball hele livet, så hadde jeg valgt det. Men det blir man for gammel til, så sånn sett er det bra at man kan bytte til en annen «ving-jobb». Men jeg hadde nok valgt fotballbanen hvis jeg kunne det.

- Den var bra da. Jeg har noen ordspill selv også, men de er kjedelig og gamle.

Kjør på!

- Det ene er at jeg ble flyver fordi jeg var med i et sånt pilotprosjekt. Et annet er at jeg ble flyver fordi det var eneste muligheten jeg hadde til å bli kaptein.

- Men de er dårlige. Hadde ungene mine hørt meg nå så hadde de skjemtes. Jeg får ofte høre «årh pappa, det er gammelt nytt. Du må ikke komme med de samme kjedelige vitsene.» Det får jeg høre mye. De er lei av at pappa kommer med dårlige vitser. Og de kan egentlig forutsi når jeg kommer med en dårlig kommentar på ett eller annet. Spesielt datteren min. Hun mener oppriktig med sånn forakt i blikket: «Pappa, det der er ikke artig».