Adresseavisen møter en tilsynelatende helt vanlig trøndersk 18-åring ved Trondheim torg. På utsiden er det ingenting som forteller om historien han bærer på.
Men 18-åringen, som nå har droppet ut fra skolen, har opplevd mobbing i årevis. Helt siden barnehagen. Det begynte med stammingen som fortsatt er en del av ham. Senere også for kroppslige problemer, for lærevanskene og mye annet.
– Om jeg skal stemme? Jeg er usikker. Veldig usikker. Politikerne og partiene bryr seg ikke om ungdommer som meg, sier 18-åringen.
Vi har spurt de ulike partiene hvordan de vil redusere forskjellene i Norge. Svarene kan du lese her.
Henger i byen
I løpet av tiden på skole og barnehage har han levd et omflakkende liv og flyttet over tjue ganger, mellom Trøndelag og Nord-Norge. Det har variert voldsomt hvor god hjelp og oppfølging han har fått til å håndtere problemene, men ifølge 18-åringen har han kontinuerlig blitt mobbet alle steder.
– Jeg plages med stamming. Det er ikke alltid jeg greier å snakke. Det jeg opplevde plaget meg innvendig, sier 18-åringen.
Selv har han fullført VK 1 TIP – teknikk og industriell produksjon, men ombestemte seg og begynte på restaurant og matfag, før han droppet ut av skolen. Etter det tilbringer han stort sett dagene i byen. Gjerne på Torget med venner.
– Flere av oss i vennegjengen har blitt plaget. Vi er en liten familie som tar vare på hverandre, sier han.
– Ofte kobler jeg meg ut. Det krever mye å ikke tenke negative tanker, men det går av seg selv for eksempel når jeg hører på bra musikk eller skater, sier han.
Les også: «18.000 mennesker har fått færre muligheter, mindre håp, og tyngre liv»
Fortalte på Facebook
18-åringen har åpent skrevet om sin historie, om mobbingen han ble utsatt for, og om problemene sine, på Facebook. Der forteller han åpent om ADHD-problemer, lese- og skrivevansker og depresjon. Litt av det er også omtalt i en kronikk i Adresseavisen, i regi av Røde Kors.
– Jeg vet at mange dømmer meg, så jeg ville fortelle hvordan jeg opplever det. Folk vet ikke hvordan jeg har hatt det. Hvor vanskelig det har vært, sier 18-åringen.
Røde Kors har brukt hans historie som et eksempel på mye av det de påpeker i sin rapport «Sosial Puls», utarbeidet av SSB. I den nye rapporten peker organisasjonen på de åtte viktigste gruppene med humanitære utfordringer i Norge. Sju av åtte grupper som pekes ut angår unge. I rapporten peker organisasjonen spesielt på oppvekst som det essensielle for å forhindre mange og store problemer senere i livet. I forordet til rapporten skriver Røde Kors’ generalsekretær Bernt Apeland at de håper politikerne merker seg den tydelige meldingen.
– Vi må gå fra å følge opp de fleste barn til å følge opp alle, heter det i forordet.
Røde Kors kommer også med en ønskeliste til politikerne på hvordan de mener mange problemer burde løses.
Press-problematikk
Daglig leder Marita Hoel Fossen i Sør-Trøndelag og Trondheim Røde Kors forteller om bakgrunnen for rapporten:
– Den er laget for å gi oss en oversikt over behovene som finnes. Slik har vi har med oss et grunnlag når vi jobber med frivillighet, sier hun.
Fossen snakker om presset unge i dag utsettes for og at det er færre og færre steder der de kan være seg selv. Et av rådene til politikerne er derfor å opprette gratis, nøytrale møteplasser, slik Røde Kors selv har gjort i Trondheim med Fellesverket. Mathias er en av de unge som bruker stedet. I snitt besøkes det av 70 unge per kveld. Ungdommer fra alle lag og grupper.
– Vi ser at det er svært store forskjeller mellom kommunene. Det burde være ekstra oppmerksomhet om koordinering i kommuner som sliter med oppvekstvilkår. Det kan ikke være sånn at dårlig kommuneøkonomi går ut over sårbare barn og unge, som ofte allerede rammes av dårlig familieøkonomi. Det er viktig at myndighetene følger bedre med og bistår kommunene som strever med oppfølging, sier Fossen.
Les også: - Folk som var vant til å bli spyttet og sett ned på har fått verdighet med Sorgenfri
Ber politikerne bry seg
Kristensen skryter av Røde Kors' tilbud, og aktivitetene de driver. Han ønsker seg flere slike steder. Selv er hans mål å hjelpe andre unge som har det vanskelig.
– Jeg har lyst til å dra rundt på skolene og fortelle om mobbingen, bruke min egen historie til noe. Fortelle andre at de ikke er alene om å ha det vanskelig. Kan jeg gjøre det føler jeg at jeg får noe tilbake, sier han.
Han forteller om hvordan han selv opplevde å bli sett bare som et problem i skolen, og ble kastet ut fra klasserommet fordi han var urolig og forstyrret andre elever. Om hvordan han selv har slitt med å følge med, men fullførte grunnskolen og ungdomsskolen. På videregående skole ble det enda vanskeligere å henge med.
– Om du kunne snakke med politikerne, hva ville du sagt til dem?
– Jeg ville sagt at de og det offentlige må begynne å bry seg om ungdommer som plages. Som trenger hjelp. Isteden føles det som om mange som jobber i det offentlige nå ser ned på oss, sier 18-åringen.
– Jeg trives med å jobbe praktisk. Da kan jeg stå på. Men teori greier jeg ikke. Det som trengs er mer spesialundervisning og tilpasset opplæring. Det jeg opplever er at det blir mindre av det, fordi det koster penger, sier han
– Hvordan ser du for deg din egen fremtid?
– Nå er planene min å ta vare på helsa mi. Kanskje begynne å trene litt igjen. Jeg vet at jeg burde gå mer på skolen, men det blir vanskelig. Jeg forbinder det med å sitte og plages. Jeg sliter med å sitte i ro, jeg kan virke rolig, men har en uro i meg. Jeg sliter meg helt ut med å sitte med teori, sier 18-åringen.